– Været i fremtiden blir bare mer ekstremt

– Det er nettopp dette FNs klimapanel har sagt at vi kan forvente oss, og i årene som kommer kan det komme i en enda mer ekstrem utgave, sier han.

I fjor på denne tiden var det rundt 20 kuldegrader på Sørlandet, men den siste måneden har gradestokken heller hatt varmegrader enn kuldegrader mange steder.

• Sjekk været ditt her: YR.NO

To varme år

– Det kalde været i fjor var ganske unormalt. På den tiden var det faktisk enda varmere på Grønland enn her nede, og denne varme lufta skjøv kaldluften ned til oss, forteller Tveitdal.

Han sier at 2010 var et av de aller varmeste årene globalt etter at man begynte med målinger. I år blir det også et av de varmeste årene, men ikke fullt så varmt som i fjor, sier han.

Varmere, våtere og villere

På spørsmål om hvordan Tveitdal tolker været vi har for tiden, svarer han slik:

– To ting er skråsikkert, det er at det kommer til å bli varmere og våtere fremover. Noe som også er sannsynlig, er at været også kommer til å bli villere. Men dette er ikke like skråsikkert, sier han.

• SE BILDER: Orkanen «Dagmars» herjinger
• SE VIDEO: Dramatiske videoer fra Dagmar

– Hva vet vi om årsakene til disse forandringene i været?

– Siden den førindustrielle revolusjonen har gjennomsnitts-temperaturen økt 1 grad på jorden. Dette er veldig mye på så kort tid, og det kommer for det meste av menneskeskapte klimaendringer.

– Er det farlig for klimaet at det blir varmere og mer vind?

– Ja, det er veldig farlig. I global sammenheng ser vi blant annet at det blir store flommer og store hetebølger, noe som er et kjempeproblem i Pakistan og Burma og så videre.

– Vil vi merke noe til klimautviklingen her på Sørlandet etter hvert?

– Ja, vi vil nok se at særlig den økte nedbøren vil føre til en stor belastning på avløpssystemene. Kommunene her på Sørlandet må forberede seg på at de særlig får mer vann etter hvert, og dette vil bli dyrt for mange kommuner, sier Tveitdal.

Forventer avslag på forsikringer

Den tidligere FN-direktøren tror også at klimaet med tiden kan føre til at mange ikke får forsikring på bygningene sine, fordi forsikringsselskapene også er bekymret for klimautviklingen:

– Etter hvert vil en antakelig se at de nekter å forsikre bygg i nærheten av elver eller hus som ligger veldig lavt. Det vil være feil å legge bygg der en kan forvente en stor flom eller en havstigning, sier han.

– For, havet vil fortsette å stige, det er vi helt sikre på. Mest sannsynlig mellom en halv meter og en meter i dette århundret.

Vanskelig å være optimist

Tveitdal sier at det ikke er lett å være klima-optimist med dagens politikk:

– Det internasjonale energibyrået sier at hvis vi ikke klarer å snu de globale utslippene før 2017, så klarer vi ikke å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, som er satt som en smertegrense.

– Den politikken som føres i dag er en oppskrift på at vi vil få en oppvarming på 4 grader i slutten av århundret, og det er egentlig en oppskrift på en klimakatastrofe, sier han.

Nå håper han at de nærmeste klimatoppmøtene vil ende opp med at man klarer å snu utviklingen før 2020.

– Det er veldig viktig at land, byer, organisasjoner og enkeltpersoner så raskt som mulig setter i gang tiltak som gjør at vi slipper ut mindre drivhusgasser, sier Svein Tveitdal.