– Norge står for en gedigen oppsplitting av familier

I slutten av januar undertegnet Norge en returavtale med Etiopia, som også åpner for tvangsretur.

– Etiopia har et brutalt regime, og det overrasker svært mange at Norge har inngått en slik returavtale, som det eneste land i Europa, sier forsker ved Universitetet i Stavanger, Elise Kipperberg.

• Les også: – Vi har inngått en returavtale med et diktatur
• Les også: Papirløs eller returnekter?

Hun har jobbet med flyktningers situasjon i Norge de siste 20 årene. Den siste tiden har hun kartlagt situasjonen til 16 barnefamilier fra Etiopia om lever som papirløse i Stavanger-området.

Har vært i Norge i mer enn ti år

– Familiene er redde og bekymret. Alle ga uttrykk for en stor frykt, ikke bare for seg selv, men også hva som skal skje med barna deres, sier Kipperberg.

Resultatet av kartleggingen hennes skal brukes som støtte til søknader om omgjøring av avslag om beskyttelse, arbeid og bosetting i Norge.

• Les også: – Situasjonen er veldig dramatisk

– De jeg har snakket med har vært i Norge i opp mot 14 år. Alle snakker norsk og er godt integrert. Denne gruppen er annerledes enn med andre asylsøkere. De fleste kom til Norge da det var returstopp i Etiopia. De har skattekort og har jobbet her i mange år. Det er utrolig at Norge driver med en slik gedigen oppsplitting av familier, sier hun.

Familiene frykter hva som vil skje

Familiene fra Etiopia som Kipperberg har snakket med forteller alle at de flyktet fra hjemlandet fordi de har vært politisk aktive.

– Det kommer mange tårer når de forteller. De har vært i opposisjon til regimet, og mange av dem ble fengslet. Verst var det for kvinnene, som ofte ble utsatt for seksuelle overgrep i fengslene.

Frykten etiopierne har er at de skal bli fengslet igjen dersom de blir sendt tilbake.

– Da er det særlig med tanke på hva som kommer til å skje med barna deres. Flere rapporter viser at det er en reell fare for at de blir fengslet når de returnerer.

Mener regjeringen gjør for lite

Det har de siste årene vært en innstramming i norsk asyl- og flyktningpolitikk.

– Jeg lurer på om regjeringen har tenkt godt nok gjennom hvilke konsekvenser dette får, ikke minst for barnefamilier. Det har ikke vært sterkt nok fremhevet, sier Kipperberg.

Kipperberg er svært misfornøyd med den innsatsen regjeringen legger ned når det kommer til barna.

– Det kommer runde og overfladiske kommentarer fra regjeringen når det gjelder barna. Jeg syns de burde belyst livssituasjonen til barna mye mer. Se nærmere på språk, tilknytning til landet, forhold til venner. Dette blir sjeldent belyst, sier hun.

– Kan gi dem en stemme

UiS-forskeren vil nå være med på å synliggjøre situasjonen til etiopiere i Norge.

– Dette gjelder ikke minst for familiene med barn. Jeg kan bringe en stemme inn i den debatten, sier hun.

– Arbeidet jeg gjør skal bli en del av de omgjøringsbegjæringene som nå lages. De som har behov for familiegjenforening må slippe å reise til hjemlandet for å søke. De bør kunne gjøre det herfra, legger hun til.