Papirløs eller returnekter?

Litt over 12 000 asylsøkere velger å bli i landet, til tross for at de har fått endelig avslag på oppholdstillatelse her. Uten gyldig opphold mister de langt på vei retten til jobb, utdanning, helse og familieliv, og de eksisterer ikke lenger offentlig.

«Avslag på grått papir»

Regjeringen, som oftest frontet med statsekretær Pål Lønseth i Justis- og beredskapsdepartementet, argumenterer for en streng asylpolitikk og beskyttelse av asylinstituttet. I Norge skal ingen fristes til å bli som ikke har et reelt beskyttelsesbehov.

Svært få har problemer med å forstå disse argumentene, ikke alle kan få bli i Norge. Men stadig flere enkeltmennesker, frivillige organisasjoner og menneskerettighetsorganer hevder at disse menneskene blir fratatt grunnleggende menneskerettigheter som tar fra dem et verdig liv.

Skattekort og jobb

Når en asylsøker har fått endelig avslag, kan han eller hun ikke lenger få skattekort. Uten skattekort, ingen lovlig jobb. Helsearbeidere understreker at det å gå uten jobb over en lang periode kan føre til psykisk sykdom. Depresjon og apati gjør det enda vanskeligere å ta tak i sitt eget liv. Uten jobb har du heller ingen inntekt. Dermed presses mange ut i svart arbeid, der mange blir utnyttet under dårlige vilkår, mange under minstelønn. Noen blir så desperate at de begår andre lovbrudd.

Helse

Alle i Norge har rett til akutt og nødvendig helsehjelp. Men personer som har mistet gyldig oppholdstillatelse i Norge, kan ikke lenger være medlem av Folketrygden. Dermed må de betale for det meste av all behandling som ikke er akutt. Uten jobb og inntekt er resultatet at de ikke har råd til å betale for å gå til legen eller kjøpe medisiner.

Barns beste

For øyeblikket er det rundt 400 barn som har vært her i mange år uten gyldig opphold. Barnekonvensjonen er en del av Norges lovverk. Det skal legges stor vekt på barnets beste i ethvert tilfelle. Men også her mener regjeringen at innvandringshensyn må vektlegges. Men hva skal veie tyngst?

Ofte blir det spørsmål om barnets tilknytning til riket. Mange organisasjoner som jobber med barns rettigheter spør seg om hva som er nok tilknytning? Født og oppvokst i Norge? Mange år i barnehage eller på skole? Påbegynt utdanning? Nære vennskap i lokalmiljøet? Trygge relasjoner i et stabilt nettverk?

En ny stortingsmelding med tittelen "Barn på Flukt" er på vei. I behandlingen av denne stortingsmeldingen, sier statssekretæren at det vurderes om et barns tilknytning til Norge skal ha en større betydning enn idag, men han lover ingen store endringer i praksis.

Jasmin har bodd ni år på asylmottak

• SV krever at papirløse barn får bli i Norge

Familiegjenforening

Heller ikke norske statsborgere og deres barn er skjermet. Er den ene forelderen kommet på ulovlig vis eller har begått et lovbrudd i Norge, risikerer de å bli utvist for mange år. Dermed får ikke barnet beholde normal kontakt med mamma eller pappa.

Inntekstreglene er strenge og nesten uoverkommelige for å kunne søke om familiegjenforening, i tillegg kreves det at man må reise til hjemlandet for å søke, hvilket mange ser på som umulig.

Tvangsutsendelse

Har en asylsøker fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse, skal han eller hun reise hjem frivillig. De som ikke gjør det, kan vente å bli sendt ut med tvang.

Lønseth sier det ville være forferdelig å sende folk tilbake til forfølgelse, men stoler på at UDI og UNE tar riktige avgjørelser på riktig grunnlag.

Støttespillerne til de såkalt papirløse er ikke så sikre. Antirasistisk senter viser til at mange av de som ikke vil reise tilbake kommer fra land i oppløsning og borgerkrig. Problematiske land er Somalia, Eritrea, Afghanistan, Irak, Etiopia, Iran og Palestina. Fra disse områdene har det kommet meldinger om at folk er blitt fengslet, tatt inn til avhør eller forsvunnet ved hjemkomst. Flere støttespillere spør om Norge følger opp dette i de enkelte land og om norske myndigheter kan innrømme feil.

De 40 organisasjonene bak kampanjen for de papirløses rettigheter etterlyser en mer human asylpolitikk. I mellomtiden har Migrapolis sett på hvordan det er å leve som identitetsløs i Norge og vi spør om det finnes løsninger på problemet.

«Avslag på grått papir» var siste program før Migrapolis' sendepause frem til 11. april.

NETT-TV: Avslag på grått papir