De viser blant annet til at 70 prosent av all dyrket mark i Norge ville gått med dersom oppdrettsnæringa utelukkende skulle gå over til vegetabilsk fôr.
I artikkelen «Bærekraftig fôr hva betyr det?» diskuteres de økologiske effektene av akvakultur. Her problematiserer Torrisen og Olsen påstanden om at norsk oppdrettsnæring ikke er bærekraftig siden den forbruker mer fisk enn den produserer.
- Les også:
- Les også:
Begrenset tilgang
Tradisjonelt har de viktigste bestanddelene i oppdrettsfôret vært fiskeolje og fiskemel. Dette er begrensede ressurser med en verdensproduksjon på om lag 5-7 millioner tonn fiskemel og vel 1 million tonn fiskeolje.
– Det er lite trolig at dette kvantumet kan økes i vesentlig grad, heter det i artikkelen.
Med den begrensede tilgangen på fiskebasert råstoff, må man på kort sikt benytte mer vegetabilsk fôr dersom laksenæringa skal vokse.
Litt lengre fram i tid kan krill, raudåte og andre arter som representerer enorme biomasser, øke tilgangen på marint råstoff til fôr uten at det går ut over balansen i økosystemet.
- Les også:
De siste årene har oppdrettsnæringen i økende grad blandet inn vegetabilske råvarer i oppdrettsfôret. I løpet av få år vil det være mulig å produserte laks basert nesten bare på vegetabilsk fôr.
Ikke bærekraftig
Men ifølge Torrisen og Olsen er ikke dette nødvendigvis en bærekraftig tilnærming. De kommende 40 årene vil verdens befolkning øke fra 6,9 milliarder til 9 milliarder mennesker. Matproduksjonen må øke mer ettersom velstanden øker i de fleste
land.
– Det vil derfor ikke være ledige vegetabilske protein- og fettkilder for en eventuell omlegging fra fiskebasert råstoff. Vegetabilsk råstoff må derfor skaffes til veie gjennom intensivering eller nydyrking. Begge disse løsningene vil ha store miljømessige konsekvenser, heter det i artikkelen.
Forskerne argumenterer for at marint mel og olje produsert fra godt forvaltede ressurser vil gi få varige negative effekter på økosystemene.
Biprodukter
De viser også til at en firedel av fiskemelproduksjonen er basert på biprodukter som ikke kan benyttes til menneskemat.
Heller ikke all industrifisk som brukes til fôr, er mulig å selge som menneskeføde. I tillegg brukes om lag en femdel av biproduktene fra slakting og filetering av laks til dyrefôr.
Dermed trengs det ifølge forskere omtrent 1,3 kilo spiselig fiskemuskel for å produsere 1 kilo spiselig laksekjøtt. Ved bruk av fiskeolje trengs om lag 3 kilo spiselig fisk for å produsere 1 kilo spiselig laks. Men ved oljeproduksjon vil det i tillegg produseres 700 gram fiskemel.
Laksen godt ut
– For oss mennesker er det ikke snakk om å spise eller la være. Spiser vi ikke laks, vil vi spise andre matvarer. Sannsynligvis bytter vi laks mot kjøtt. Her vil laksen komme gunstig ut, påpeker Olsen og Torrisen.
De viser til at 23 prosent av energiinntaket til laksen blir igjen som en spiselig del av fisken.
Svin beholder 14 prosent av energien, kylling 10 prosent, mens lam beholder 5 prosent av energien i fôret.