– Vi må lete etter personlige feil

Politiadvokat Nils Kristian Grønvik tror det rømmer mer fisk enn oppdrettsnæringa rapporterer. Han får støtte fra Direktoratet for naturforvaltning.

Oppdrettsanlegg

Nesten 190 000 laks har rømt fra oppdrettsanlegg i Trøndelag i vinter.

Foto: marine Harvest

Bjørn Kristian Soknes

– Vi må finne de ansvarlige, sier førstestatsadvokat, Bjørn Kristian Soknes.

Foto: Mari Langva / NRK
Janne Sollie

Direktør i Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie, er bekymra for de mørke tallene.

Foto: Kristin S. Karlsen

– Det er egentlig helt utrolig at det går an å tømme flere tusen oppdrettslaks i havet uten at noten er montert. Hvis dette ikke er straffbart, er det ikke mye som er straffbart, sier politiadvokat, Nils Kristian Grønvik til Dagens Næringsliv.

I midten av februar rømte 175.000 laks fra Salmar-anlegget utenfor Hitra i Sør-Trøndelag. To måneder etter rømte omtrent 13.000 oppdrettslaks fra Marine Harvests anlegg på samme øygruppe.

Nå har Grønvik ansvaret for å etterforske oppdretterne og se etter ulovligheter.

Får støtte

Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes mener det er viktig å sette oppdretssnæringa på dagsorden.

– Jeg synes det er bra at Grønvik setter i gang denne diskusjonen.

Førstestatsadvokaten tror det er viktigere å finne syndebukker enn å finne ut hvorfor laksen rømmer.

– Vi må lete etter de personlige feila i firmaene. Er det ansvarlige som kan bebreides når slike rømminger skjer, spør Soknes.

Frykter dårlig kultur

Direktoratet for naturforvaltning støtter påtalemyndigheten og mener det rømmer mer laks fra oppdrettsanlegg enn det som blir rapportert og etterforsket.

– Vi har i flere år sett at det er store mørke tall, og det bekymrer, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning til NRK.

Hun tror det handler om en kultur blant oppdretterne.

– Det virker som det ikke lønner seg å varsle om tapt fisk hver gang en rømming skjer. Her er det mye å hente, for det er liten tvil om at flere fisk enn det som blir varslet, slipper unna merdene, sier Sollie. Det ser vi i elver og lignende.

– Det finnes løsninger

– Kanskje burde vi hatt merking av fisken i anleggene slik at man ser hvor de hører hjemme etter en rømming. En annen mulighet er å sterilisere oppdrettsfisken slik at den ikke reproduserer seg, sier Sollie.

Hun påpeker at teknikken også kan bli bedre.

Direktøren er fornøyd med lovverket og mener deriblant Økokrim er blitt flinkere til å ta tak i slike saker.

– Det handler vel om kompetanse, men jeg oppfatter at Økokrim ønsker å håndtere slike saker selv, dersom ressursene strekker til, sier Sollie.

Hun mener dette er bedre enn at rømmingssaker håndteres lokalt eller regionalt.

Tar tid

Politiet er ennå ikke ferdig med etterforskningen etter kjemperømmingen fra Salmar utenfor Hitra, selv om målet var å bli ferdig til påske. Nå håper førstestatsadvokat Soknes at saken blir overlevert like etter påske.

– Jeg synes det burde vært mer effektivitet i starten av denne saken. Politiet bør bidra fra starten av etterforskninga i stedet for at folk fra direktoratet innblandes, sier Soknes.

Næringa reagerer

Fiskeri- og havbruksnæringas landsforening (FHL) reagerer kraftig på påstanden om at næringa underrapporterer antallet laks som rømmer.

Politiadvokat Nils Kristian Grønvik mener myndighetene må vurdere strengere krav for å drive oppdrett.

– Jeg ønsker å reise spørsmål om det nå ikke er behov for nye regler, for eksempel krav om landbaserte anlegg, sier Grønvik til Dagens Næringsliv.

En slik uttalelse synes Are Kvistad i FHL er uprofesjonelt.

– Det er bra med en kompetent forvaltning, også i forhold til politi og påtalemyndighet. Men det må være en klar oppfatning av om hva som er hans rolle, og i dette tilfellet mener vi at han har gått langt over streken, sier Kvistad.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.