Strides fortsatt om riving av Y-blokka

– Det er et fantastisk bygg. Beklager å si det, men vi bygger faktisk ikke bygninger av denne kvaliteten lenger, sier Hege Maria Eriksson, fagsjef for arkitektur ved Norsk Design- og Arkitektursenter.

Ifølge henne er håndverket og materialbruken ved den y-formede blokka i Regjeringskvartalet av ypperste klasse.

– Noen har hevdet at Y-blokka skaper et dårlig byrom. Det er jeg helt uenig i.

Motstand mot riving

I mai i år, etter en lang utredningsprosess, presenterte regjeringen veien videre for regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Området ble hardt skadet i terrorangrepet 22. juli 2011.

Regjeringen landet på å la Høyblokka stå, mens Y-blokka skal ofres til fordel for en åpen plass.

Kritikken lot ikke vente på seg. Beslutningen om å rive den karakteristiske lavblokken var stikk i strid med flere faginstansers råd, både på grunn av den tidstypiske, modernistiske utformingen signert arkitekt Erling Viksjø, og selveste Pablo Picassos fasadeutsmykning.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Beslutninger tas i feil rekkefølge

Statsbygg skal snart plukke ut arkitektkontorene som får komme med forslag til hvordan det nye regjeringskvartalet skal se ut fra 2025. Eriksson i DOGA lurer på hvorfor de måtte bestemme riving før de fikk arkitektenes vurdering av området.

– Vi er kritiske til prosessen. Beslutningene tas i feil rekkefølge. Den fasen vi skal inn i nå, hvor vi skal se på løsninger, muligheter og problemer, skulle kommet før man besluttet riving, tordner fagsjefen.

Nå oppfordrer hun like godt arkitektene som skal pønske ut ideer for regjeringskvartalet til å innlemme Y-blokka i planene.

– Jeg vil ikke oppfordre dem til å gjøre noe som gjør at de blir diskvalifisert, men det hadde vært flott om Statsbygg og departementet godtok skisser som viser hvordan regjeringskvartalet lar seg løse uten at Y-blokka rives, sier Eriksson.

– Må se framover

NRK møter Kim Skaara ved enden av Y-blokka, med utsikt til Høyblokka bak. Presidenten i Norske arkitekters landsforbund er opptatt av at disse to byggene er uløselig knyttet til hverandre.

– Det er helt unikt i verdenssammenheng at to modernistiske bygninger utfyller hverandre på den måten Høyblokka og Y-blokka gjør.

Norske arkitekters landsforbund har tidligere stått på barrikadene for bevaring av Y-blokka. Men nå har de motvillig akseptert premissene for den videre utviklingen av det nye regjeringskvartalet.

– Vi har sagt hva vi mener, og det står vi fortsatt ved. Men nå må vi gå videre i prosessen for å sikre en fremdrift.

Forbundet skal være med på evalueringen av forslagene som kommer inn.

– Vi er framtidsrettet og realitetsorientert, og prøver å finne gode løsninger, for det er mange andre aspekter ved regjeringskvartalet vi må være med å påvirke. Ikke minst sikkerhet og byutvikling, sier Skaara.

– Riving av Y-blokka er best for byen

Maren Malthe-Sørensen, som sitter i byutviklingskomiteen for Høyre, er glad for at Norske arkitekters landsforbund har lagt ned stridsøksa. Det er ikke noe håp for Y-blokka, mener hun.

– Men heldigvis lever vi i et demokrati der det er lov å si det man mener selv om beslutninger er fattet. Jeg tror toget har gått for Y-blokka. Derfor er jeg veldig glad for at arkitektene er med på prosessen. De fortsetter å mene det de gjør, men de er med oss videre likevel.

Beslutningen om at Y-blokka rives, begrunnes med sikkerhetsvurderinger, da bygningens plassering på lokket over en av Oslo sentrums hovedfartsårer gjør at den vanskelig lar seg sikre mot angrep. I tillegg har det blitt påpekt at den forholdsvis lave bygningen gir dårlig utnyttelse av tomtearealene.

Høyrepolitikeren mener det er lettere å lage gode sikkerhetsløsninger dersom man bygger nytt, fremfor å bevare det gamle.

– Jeg tror et nytt regjeringskvartal hvor Y-blokka ikke er med, vil være bedre for byen vår. Med høy sikkerhet, uten at tiltakene trenger å være så synlige.

Applauderer debatten

Regjeringen levner ingen tvil om at beslutningen i denne saken er endelig.

– Y-blokka kommer til å bli revet, sammen med en del andre bygg i regjeringskvartalet. Men høyblokka blir stående, sier Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Han er likevel glad for at det er mange som engasjerer seg i hvordan regjeringskvartalet skal se ut i fremtiden.

– Jeg synes ikke det er noe rart at det foregår en diskusjon om beslutninger som er tatt. Heldigvis er interessen for dette stor. Men regjeringen har et ansvar for å sørge for at man kommer videre når beslutninger er tatt, slik at man får gjennomført planer. Det er mye jobb som gjenstår.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mye arbeid igjen

– Nå framover vil det skje veldig mye spennende, som vi ønsker diskusjoner om. Det blir en idefase med en del team som er plukket ut til å legge fram sine ideer.

Samtidig skal det være en reguleringsplanprosess som skal fastsette planene i samspill med blant annet Oslo kommune. Chaffey oppfordrer folk til å se framover.

– Vi ønsker diskusjon om hvordan man skal få et best mulig regjeringskvartal, med en kombinasjon av gamle og nye bygninger. Det må fungere best mulig som regjeringslokaler, samtidig som det spiller godt sammen med byrommet rundt. Det skal bli åpent, tilgjengelig og vi vil velge miljøvennlig løsninger.