Den såkalte "ishallsaken" er en av de mest betente politiske sakene i Halden i nyere tid.
Ishallen ble stengt høsten 2009, og som en direkte følge av at ishockeyklubben Comet ikke lenger hadde noe sted å trene og spille gikk klubben konkurs.
Saken har vakt betydelig politisk furore, og blant annet er Halden Arbeiderparti beskyldt for å ha torpedert ishallprosjektet, og det er hevdet at det lokale Ap stod bak politisk maktmisbruk.
Det er fra flere partier skreket opp om at granskingen, som ble gjennomført av KPMG var "styrt", og at en åpen høring ville være den beste løsningen.
Les også:
Tause gruppeledere
NRK sendte i forrige uke samtlige gruppeleder i partiene Ap, Frp, SV, Pensjonistpartiet, Høyre, Venstre , Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti et knippe spørsmål knyttet til ishallsaken.
Saken ble sendt i retur fra Kontrollutvalget til kommunestyret, etter behandling den 12. september i år.
Ordfører Thor Edquist har satt saken på kommunestyrets kart til møtet i morgen 18. oktober.
Bare Halden Ap, Fremskrittspartiet og Venstre svarte tilbake på NRKs spørsmål.
De øvrige partiene har ikke engang gitt tilbakemelding på hvorfor de ikke vil svare.
Ap, SV, Frp og Pensjonistpartiet utgjør opposisjonen i Halden i dag.
Les også:
Lang, vond sak
NRK har gjennom flere år fulgt den såkalte "Ishall-saken" i Halden, der det blant annet er hevdet av politikere og administrasjon i Halden kommune at ishallen ble dobbelt så dyr, som opprinnelig planlagt, og at hallen skulle være bygd på tvers av tegninger.
Intensjonene med byggingen var de beste, og meningen var at ishallen i Halden skulle komme opp på et teknisk nivå, slik at hallen var av "Eliteserie-standard", og at en tilstøtende curlingbane skulle bygges.
Underveis ble det problemer for utbyggerne, som ikke fikk realisert sin byggelånsgaranti fra kommunen, byggearbeidene stoppet opp, hallen ble stengt, folk ble sagt opp og Comet gikk konkurs.
Så gikk det to år, fra hallen ble stengt i 2009, til den var åpen igjen.
Les også:
Påstand om doblede kostnader og byggefeil
I forbindelse med innmeldte krav knyttet til avviklingen av Halden Arena AS (tidligere Halden Ishall AS), ser det ikke ut til at byggekostnadene har vært dobbelt så høye, som flere politikere og tidligere rådmann i Halden har hevdet.
Før kommunevalget i 2011 ga flere partier i opposisjon, herunder Venstre, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet uttrykk for at "åpen høring" ville være den beste løsningen, for å få svar på hva som gikk galt under utbyggingen av ishallen.
Flere i den daværende opposisjonen mente i 2011, at granskingen satt i gang av daværende posisjon (Ap, SV og Krf) var "styrt", og tilrettelagt på en slik måte at daværende posisjon og administrasjonen, ikke skulle bli rammet negativt av granskingen.
Les også:
Refset kommunen
KPMG gjennomførte i 2011 og frem til mars 2012 en gransking finansiert av kommunale midler.
Rapporten refser mange involverte, herunder Halden kommune.
Et poeng for mange debattanter har vært, at KPMG selv sier at de ville kunne ha fått et helt annet resultat, dersom de hadde fått seg forelagt andre/flere dokumenter knyttet til "Ishall-saken", enn det som var plukket ut til dem fra rådmannsstaben.
En "åpen høring" skulle, slik den ble beskrevet av opposisjonen før kommunestyrevalget i 2011, gi publikum og presse adgang til å høre hva som skjedde, da blant annet Comet endte i konkurs i 2009, og ishallen ble stengt samme år.
En slik høring skal, slik den er beskrevet for NRK, også belyse påstander mot tidligere styremedlemmer i Halden Ishall AS og Halden Ishall Eiendom AS, samt påstander rettet mot byggeleder Thor-Ivar Engebretsen fremmet fra kommunalt hold.
Motsatt skal en høring belyse påstander mot daværende posisjon og daværende administrative ledelse i kommunen om "politisk torpedering" av ishallprosjektet.
Les også:
Spørsmålene
Gruppelederne, som fikk spørsmålene fra NRK per epost, og frist til fredag 12. oktober i år med å svare tilbake, var fra posisjonen Lena Karlsen (H), Morten Christoffersen (Krf), Geir Helge Sandsmark (Venstre), Vibeke Julsrud (Miljøpartiet De Grønne) og Anne-Kari Holm (Senterpartiet).
Fra opposisjonen ble Fridtjof Dahlen (SV), Per-Kristian Dahl (Ap), Per Egil Evensen (Fremskrittspartiet) og Odd Anton Sæthre (Pensjonistpartiet) tilskrevet og bedt om å svare på spørsmålene.
1.Støtter du en "åpen høring"?
2.Hvis ja, hvorfor mener du det bør komme en "åpen høring"?
3.Hvis nei, hvorfor ikke?
4.Hvis du mener at det bør være en slik høring, hvem bør gjennomføre den/hvordan bør den gjennomføres, og hvordan skal den finansieres?
I ishallsaken ligger det en parallell sak, nemlig et erstatningskrav/oppreisningskrav fra tidligere byggeleder Thor-Ivar Engebretsen mot Halden kommune.
Han mener seg så kraftig baksnakket i "ishallsaken" av ansatte i kommunen og fremtredende politikere, at han fikk sparken på helt feil premisser i selskapet ISS.
Hans påstand er at han aldri ville fått sparken, med mindre kommunens egen politiske og administrative ledelse hadde bidratt til å skade ham som person.
5.Har du noen synspunkter på om Engebretsen bør få en erstatning fra Halden kommune?
- Ferdig med saken
Halden Arbeiderparti styrte i flertall Halden kommune sammen med SV og Krf i årene 2007-2011.
Arbeiderpartiet var offensive i ishallsaken, og både daværende ordfører Per-Kristian Dahl og daværende gruppeleder Svein Olaussen delte i kommunestyret og i media ut kraftige karakteristikker til involverte i forbindelse med utbyggingen av Halden ishall.
Per Kristian Dahl har tidligere sagt, at årsaken til at utbyggerne av ishallen verken fikk skjøtet eller utvidet låneramme, var at de ikke oppfylte sin del av avtalen. Han har avvist at politiske vedtak ikke har blitt fulgt opp.
Til NRKs spørsmål om åpen høring og videre håndtering av ishallsaken svarer Dahl at partiets hans er ferdig med dette.
- Saken har vært til gransking. Kommunestyret har sagt sitt. Vi er ferdige med saken.
Hvis ordføreren ønsker å prioritere denne saken fremfor andre viktige saker, som han burde konsentrere seg om, så er det hans valg, sier Per Kristian Dahl i sitt svar til NRK.no.
Han har ingen ytterligere kommentarer til NRKs spørsmål.
- Somlet bort muligheten
Fremskrittspartiet i Halden stod på barrikadene for en åpen høring sammen med Høyre, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.
Før valget i 2011 krevde de fem partiene, støttet av Pensjonistpartiet, at publikum og presse skulle få ta del i en åpen høring, for å få lagt alle fakta om ishallen på bordet.
Fremskrittspartiet havnet etter etter valget i 2011 i opposisjon. Partiet har flere ganger gjentatt sitt krav om at ishallsaken bør sluttføres med en åpen høring.
Nå tror ikke Fremskrittspartets gruppeleder Per Egil Evensen lenger, at det er noen vits i å gjennomføre en slik høring.
- Jeg tror gnisten for en åpen høring er borte, sier han.
Per Egil Evensen mener dagens politiske posisjon har somlet bort mulighetene til å få alle sider av ishallsaken opp på bordet.
- Posisjonen i Halden har nå hatt ett år på å starte den, sier Evensen.
Frps gruppeleder konstaterer at meningsytringer i samfunnet kan gi signaler om, at ishallsaken er i ferd med å gå i glemmeboken for folk i Halden.
- Haldenseren går også lei, sier han til NRK.no.
- Vil ha høring eller gransking
Venstres Geir Helge Sandsmark var, i likhet med Per Egil Evensen og Høyres ordfører Thor Edquist, blant de som ropte høyest om "åpen høring" før fjorårets kommunevalg.
Sandsmark poengterer at han ikke har sett sakspapirene til ishallsaken før møtet, men velger å svare på NRKs spørsmål.
Geir Helge Sandsmark mener beskrivelsen av KPMG-rapporten NRK har gitt i grove trekk er riktig.
- Grunnen til at vi i sin tid avsluttet kontrakten med dette selskapet var at varselet, om at komplett gransking ikke var mulig innen rammen, kom ganske sent i prosessen.
Vi fant det da riktig å avslutte arbeidet for å ta en vurdering på bakgrunn av framkomne opplysninger, innenfor den økonomiske rammen som var avtalt, sier han.
Sandsmark sier videre at, da rapporten forelå valgte kommunestyret å la kontrollutvalget behandle rapporten og vurdere eventuelt behov for videre undersøkelser.
- Som kjent, valgte kontrollutvalget ikke å ta stilling til rapporten. Da saken kommer opp den 18. oktober, må kommunestyret avgjøre spørsmålet om videre gransking, eventuelt høring, som NRK Østfold spør om, sier Geir Helge Sandsmark.
- Etter min oppfatning bør det gjennomføres en eller annen form for høring etter at alle granskinger er ferdige, eventuelt underveis i en fortsatt gransking, sier Sandsmark til NRK.no.
Høring etter "planmodellen"
Geir Helge Sandsmark peker på at spørsmålet om mer gransking har en økonomisk side, som også må vurderes. Halden kommune brukte 300.000 kroner på KPMG-granskingen og tilhørende rapport.
- Jeg vil derfor avvente gruppebehandling før jeg gir noe endelig svar på dette, sier Venstres gruppeleder.
Når det gjelder høring, bekrefter han NRKs framstilling av standpunktene før valget, der hans eget parti og andre ville ha åpen høring.
- I etterkant har det blitt drøftet om skriftlig høring etter samme mønster som for kommunale planer, er et bedre alternativ. Denne vil også være åpen slik at enhver kan komme med uttalelse.
Jeg vil nok foretrekke en høring etter "planmodellen", fordi dette kan bidra til en bedre og mer saklig prosess.
Dette vil fortsatt gi like gode, eller kanskje bedre, muligheter til å komme med begrunnede innvendinger og korrektiver til så vel ishallprosessen som granskingene og behandlingen i etterkant. En slik høring vil, etter det jeg kan se, dekke de temaene folk velger å spille inn, sier Sandsmark.
Vil ha presentert alle synspunkter
- Foruten å være en naturlig oppfølging av uttalelser fra undertegnede og andre, er en eller annen form for høring nødvendig for å kunne avslutte saken på en noe bedre måte enn det som synes mulig i dag.
Selv om man nok skal ha et realistisk forhold til om absolutt alle usikkerheter lar seg rydde av veien, vil det i alle fall gi berørte parter og de med de sterkeste meningene mulighet til å fremme sitt syn på en ryddig måte, sier Venstres gruppeleder.
Han mener kostnadene til en ny høring bør dekkes av kommunen, og at det må være mulig å gjennomføre dette innen svært begrensede økonomiske rammer.
- Når det gjelder Engebretsen og eventuell erstatning, forstår jeg det slik at denne saken fortsatt er gjenstand for juridiske vurderinger i administrasjonen.
Jeg ønsker derfor ikke å uttale meg om dette spørsmålet før jeg har sett resultatet av disse vurderingene, sier Geir Helge Sandsmark til NRK.no.