I 1711 ble hestehjelpkassen opprettet i Norge. Det var en forsikring for bøndene som var pålagt å låne bort hestene sine til forsvaret.
– Bøndene var pålagt å stille med en tjenestehest til militæret. Poenget var at hvis hesten ble skadet eller døde, så fikk de penger for å kjøpe seg en ny en, forklarer historiker og forfatter Hans Kolbein Dale til NRK.no.
Dette kan sies å være den eldste finansinstitusjonen i Norge, og et av de viktigste samarbeidsprosjektene i samfunnet.
- Les også: Hest er best, også i landbruket
300-års jubileum
I dag ble hestehjelpkassens 300-års jubileum markert i Trondheim.
En av dem som hadde møtt opp var Jongeir Borgen. Han husker kvarterhestene godt.
– På gården hjemme hos oss hadde vi en hest som var på militærleiren Rinnleiret en gang i blant. Jeg var bare en guttunge, men jeg husker den hesten godt, for vi ungene red på den. Den var jo trent som ridehest, forteller Borgen.
- Les også: Hesteboom i Trøndelag
Viktig del av forsvaret
Under unionsoppløsningen i 1905 fikk kvarterhestene stor betydning. Den gang fantes det 4500 av disse hestene over hele landet.
– Uten de hestene ville det ikke stått samme respekt av vårt forsvar, som det gjorde, sier Dale.
Eksisterer fortsatt
I 1985 var det slutt på kvarterhestene, men hestehjelpkassen lever fortsatt. Formuen har vokst til over tre millioner kroner, og en gang i året deles det ut penger fra overskuddet.
– Det som er litt utrolig er at det som begynte med en slettdaler, altså 64 skilling, utgjør i dag en pengesum på 3,5 millioner, sier direktør Vegard Thune ved Norsk Hestesenter.