Seismikkskyting i nord

Seismikkfartøyet drar kabler på flere tusen meter etter seg. En luftkanon skyter trykkbølger mens båten går framover. Trykkbølgen reflekteres i jordlagene og kommer tilbake til overflaten. Der blir signalene tolket. Prinsippet fungerer som et kjempe-ekkolodd, men forskjellen er at man kartlegger hva som er under havbunnen av olje, gass og andre geologiske strukturer.

Grafikk: NRK/NRK

• Seismikkfartøyet drar kabler på flere tusen meter etter seg. En luftkanon skyter trykkbølger som reflekteres i sjøbunnen.
• "Kjempe-ekkoloddet" kartlegger hva som er under havbunnen av olje, gass og andre geologiske strukturer.

• Lofoten, Vesterålen og Senja er kanskje de viktigste gyteområdene for torsk i Norge og verden.
• Områdene er stengt for oljevirksomhet fram til ny forvaltningsplan legges fram i 2010/2011.
• Likevel har Stortinget pålagt Oljedirektoratet å utrede hva som befinner seg under havbunnen.
• I 2007 drev Oljedirektoratet seismikk-innhenting i en måned midt i fellesferien. Fiskere hindret skipet ved å sette garn i deler av leteområdet.
• Havforskningsinstituttet har konkludert med at trykkbølgene skremmer bort fisken.
• Fiskerne frykter seismikken skal drepe fiskeegg og yngel, som vil ødelegge det rike fisket i mange år.
• Oljeindustrien mener derimot at konsekvensene er små.
• Seismikk har vært brukt i 30 år i Nordsjøen, men det er gjort lite forskning.
• Sommeren 2008 skjøt Oljedirektoratet seismikk i fire måneder. Den planlagte forskningen som skulle gjøres samtidig, ble i liten grad gjennomført.
• Både 2D og den trykksterkere 3D-metoden ble benyttet, til sterke protester fra fiskerne.
• Fiskerne mener kompensasjonen de får er alt for liten i forhold til de tapene de får når fisken forsvinner.
• Det ble fisket svært lite sei og kveite utenfor Vesterålen sommeren 2008, noe fiskerne mente hang sammen med seismikkundersøkelsene.

Årsaken er at seismikkskytinga som skal kartlegge mulige olje og gassforekomster vil foregå i det samme området som det nå pågår et godt fiske.

Fiskerne mener myndighetene jager dem fra havet.

- Dette er horribelt! Det er maktovergrep fra storsamfunnet uten sidestykke. Det sier Jan Fredriksen som setter garn utenfor kysten av Bø i Vesterålen.

Les også: Hove inn i miljøkamp

Dette synet deles av mange fiskere i området. Det er tredje året det skytes seismikk her. Ifølge Jan Fredriksen har seismikkskytinga tidligere hatt svært store negative konsekvenser for fiskeriene. Han forteller at i fjor førte de seismiske undersøkelsene til at fisken forsvant.

- Her var ikke fisk. Det var ikke sei, ikke hyse, og minimalt med breiflabb, sier han.

Usikker start

Det er nå omlag 150 faststående garn og linebruk i havet utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er fiskerne som har førsteretten i dette området, og ifølge kommunikasjonsrådgiver Bjørn Rasen i Oljedirektoratet, kan dette få konsekvenser for de seismiske undersøkelsene som skal starte i dag.

Les også: Fiskere vil ikke vike for seismikk

- Ja, det kan det. Vi må se hvordan bildet ser ut først og så må vi ta en avgjørelse ut i fra det. I løpet av morgentimene og formiddagen vil en samle inn den informasjonen en har om aktiviteten på havet - deriblant fisket, og se hvor en best kan starte innsamlingen.

Stor frykt

Ved kai på Myre i Vesterålen gjør Kyrre Reinholdtsen seg klar for å gå ut på havet og sette line for å fiske hyse. Han håper at det nå er så mange som fisker i området at det ikke blir mulig å gjennomføre seismikkundersøkelsene. Grunnen er at han er redd for hva som vil skje dersom myndighetene lykkes med å gjennomføre planene.

Les også:Fiskere kan få i pose og sekk

- Jeg er veldig nervøs for det. Når de først har fått fotfeste her, når den første riggen er plantet, så er vi ferdige. Da tar de det havet vi har, sier den erfarne fiskeren.

HÅPER I DET LENGSTE: Jan Fredriksen håper i det lengste på at seismikkundersøkelsene ikke blir mulig å gjennomføre fordi så mange fisker i området.

Foto: Frode Myhra Skog