Det er Klassekampen som i dag forteller historien hennes.
- Les også:
- Les også: Flere gutter kan være misbrukt i den katolske kirke
Overgrepet mot Pedersen og søsteren skjedde i Hedmark på 60-tallet da jentene var tidlig i tenårene. De skjedde da presten, som var venn av familien, var på besøk.
Store skyldsfølelser
Mannen var ofte på besøk i Norge, men tjenestegjorde aldri i den norske katolske kirken.
- Les også: Flere har varslet om seksuelle overgrep
- Les også: Katolikkar sjokkert over avsløring om overgrep
Pedersen sier hun har store skyldfølelser for det som har skjedd.
– Det jeg opplevde og sånn som jeg opplevde overgrepet så måtte det være noe feil med meg, siden overgrepene ble begått av en prest. Det kunne bare være meg det skjedde med, for dette var jo noe som ikke skulle skje, sier Pedersen til NRK.no.
Hun tenkte at det måtte være noe fryktelig galt med henne siden hun fikk ham til å gjøre dette. Dette var grunnen til at det tok lang tid før hun fortalte noen om overgrepene.
Må få hodet opp av sanden
– Jeg velger å stå fram nå for at andre skal erfare at dette har skjedd med flere. At en slik hendelse får et navn og et ansikt.
Opplysningene om overgrep mot mindreårige gutter sender sjokkbølger gjennom den katolske kirken i Norge. Pedersen tror at overgrep skjer i mange miljøer over hele verden, så hun bebreider ikke den katolske kirken for overgrepene.
- Les også: Katolsk biskop i Trondheim tilsto overgrep mot altergutt
- Les også:
– Det jeg bebreider den katolske kirke for er at det har vært en stikke-hodet-i-sanden-holdning til sånne ting.
Først på slutten av 80-tallet fortalte Pedersen og søsteren om overgrepene. Faren var veldig aktiv i den katolske kirken på Lillehammer, og han tok det svært alvorlig da døtrene fortalte om overgrepene.
– Da faren min fikk vite om dette på 80-tallet så tok han blant annet dette opp med den katolske kirken på et møte i Oslo, men det kom ingen reaksjoner.
Skrev brev til overgriperen
Pedersen og søsteren skrev et brev til overgriperen og fortalte hvordan de opplevde overgrepene og hva de syntes om det.
– Han skrev tilbake at dette bare var tull og oppspinn. Noen år tidligere hadde han skrevet brev til faren min og bedt om unnskyldning for det forferdelige han hadde gjort.
Skyldfølelsen har hun slitt med i mange år, og det var først i ganske voksen alder at hun skjønte hvor stor skyldfølelse hun hadde.
– Det er først i det siste at skylden har blitt plassert der den bør være, sier Pedersen til NRK.no.