Liv Eva opplevde nødsentralens store svakhet

Liv Eva Stø har ikke mulighet til å snakke med nødsentralen via telefon. Det har hun smertelig fått erfare fire ganger.

Mest kritisk var det den morgenen hun ble akutt uvel og besvimte.

Hun hadde aldri rukket å koble seg opp på nettet og sitte i kø hos tolketilbudet til NAV, som kunne formidlet beskjeden videre til nødsentralen.

– Det er skummelt å være alene, sier Liv Eva.

Men det er ikke bare på grunn av døve Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i 2013 slo fast at et sms-tilbud i nødssituasjoner burde eksistere.

Galina forsøkte å ringe politiet før hun ble drept

Midt i desember mottok nødetatene en telefon som de tok for å være en av de over 9.000 useriøse telefonene de får i løpet av en måned.

Dagen etter samtalen, ble Galina Sandeva funnet brutalt drept på Bispekaia i Oslo.

– Det var ingen samtale, og derfor ble anropet oppfattet som en lommeoppringning, sa leder for voldsavsnittet i Oslo-politiet, Stein Olav Bredli, til NRK den gang.

Det er umulig å si om sms-varsling til politiet ville reddet livet til den 28 år gamle kvinnen, men i DSB sin rapport fra 2013 slår de fast denne muligheten kan redde liv.

Skulle komme i 2014

Planen var at sms-varsling skulle være på plass i løpet av 2014. Da var pilotprosjektet i gang, og statssekretær Vidar Brein-Karlsen sa til TV2 at ambisjonen var å innføre sms-varsling for alle i løpet av året.

Flere land, blant annet Sverige, Storbritannia, Irland og Island, har allerede hatt tjenesten i flere år. I noen av dem er det kun døve eller stumme som kan registrere seg for tjenesten.

Men i Norge leter vi fortsatt etter de beste tekniske løsningene som gjør det mulig.

– Ting tar lengre tid enn vi ønsker. Det er viktig at vi får på plass den beste løsningen, sier statssekretær Gjermund Hagesæter i Justis- og beredskapsdepartementet.

Døve reagerer

– Det er galskap. Vi lever i 2016, og det må gjøres noe nå. Vi kan ikke vente, sier døve Liv Eva.

To av de fire gangene hun selv har trengt å kontakte hjelp, har hun hatt familie rundt seg som kunne bistå. Men to ganger har hun også vært alene hjemme. Den siste gangen våknet hun og var uvel tidlig på morgenen, og skjønte at noe var alvorlig galt.

Liv Eva fikk sendt av gårde en sms til mannen sin og sønnen sin, men hun besvimte før hun fikk noe svar.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Senere våknet hun av at sønnen ringte henne med videosamtale. Da fikk hun endelig sagt fra at hun var dårlig. Sønnen, som også er døv, fikk samboeren til å kontakte ambulanse.

– Det var forferdelig, sier Liv Eva.

Fikk hjelp av nabo

I slike situasjoner skulle hun ønske at hun kunne komme i direkte kontakt med nødsentralen selv.

Den andre gangen hun trengte hjelp og var alene, var naboen hjemme og kunne hjelpe henne med å ringe.

Da hadde hun allerede sittet lenge i kø hos bildetolkningstjenesten til NAV. Her kan døve og stumme få hjelp til å formidle beskjeder, men siden denne tjenesten ikke er forbeholdt nødssituasjoner, er det ofte kø.

Denne køen hadde ikke Liv Eva tid til å sitte i.

– Heldigvis har vi naboer, hadde vi ikke hatt det, vet jeg ikke hva vi skulle gjort, sier Liv Eva.

Hun tror helt klart at et sms-tilbud hos nødetatene vil være med å redde liv. Tiden hun har brukt på å gå via andre bindeledd, kan i noen situasjoner være for lenge.

Vold i hjemmet

– Nå er det to år siden denne tjenesten skulle komme, det har tatt altfor lang tid, sier Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

– Det er åpenbart at de med tale- og høreproblemer trenger det, men det er også andre situasjoner, for eksempel vold i hjemmet, sier Aukrust.

Han stiller seg uforstående til at det skal ta såpass lang tid å finne en teknisk løsning.

– Andre land har jo allerede tilbudet, sier Aukrust.

Selv har han en gang virkelig følt behovet for å kontakte politiet uten å snakke høyt. Han var på Utøya 22. juli 2011.

– Da var det mange som skulle ønske det var mulig å kontakte via sms, man ville gjemme seg og ikke bli sett eller hørt, sier Aukrust.

Utøya

Den dagen ble kapasiteten til nødsentralen sprengt, og mange som var fanget på øya brukte sosiale medier som Twitter og Facebook til å opplyse om hvor de befant seg og be om hjelp.

Aukrust tror ikke at en sms-tjeneste ville endret situasjonen i etterkant, men han vet at det var et behov for mange å få kontakt med politiet. Selv ringte han også 112.

– Det var en desperat situasjon, og man følte at kontakten med politiet var avgjørende for å komme seg ut av den, sier Aukrust.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Han understreker at situasjonen på Utøya var helt spesiell. Om sms-varsling ikke hadde forandret utfallet da, vil det kunne gjøre det i andre situasjoner, mener han.

– Man kan jo se for seg situasjonen med vold i hjemmet. Når det er to personer, og den ene slår, er sms til nødetatene viktig, sier han.

Vet ikke hvorfor det tar så lang tid

– Nå satser vi på å få på plass et pilotprosjekt, og vi legger ut en anbudskonkurranse, sier statssekretær Hagesæter.

Rapporten DSB kom med i 2013 hadde Justis- og beredskapsdepartementet bestilt.

Her skriver DSB at det er én mulighet å kun tilby tjenesten til døve og stumme, men at de anbefaler å inkludere hele befolkningen.

«Det kan også være dårlig dekning eller overbelasting i mobilnettet som medfører vanskeligheter i å få gjennomført et taleanrop. SMS kan som oftest sendes selv om en har for svakt signal for taleanrop.» heter det i rapporten.

Hagesæter kan ikke gi NRK noen konkrete grunner til at det tar så lang tid å få tilbudet på plass, selv om det skulle være det innen utgangen av 2014.

– Jeg tror ikke jeg skal gå tilbake og se på 2014, nå må vi se fremover. Det har kommet nye løsninger, det har kommet apper som kan være interessante, og vi jobber fort fremover nå, sier Hagesæter.

Han understreker at også Justis- og beredskapsdepartementet er utålmodige, men han benekter at det er teknologien som ene og alene har satt en stopper for prosjektet.

– Dette tilbudet vil bli tilgjengelig, men jeg kan ikke si når, sier statssekretæren.

• Denne nød-appen ble testes nå