Nå kan også døve og hørselshemmede varsle om nødsituasjoner

​

– Når det handler om liv og helse, står det om sekunder. Direkte kommunikasjon er alltid best, sier Marita Løkken til NRK.

Da hun i fjor oppdaget en brann, kunne hun som døv selv ikke ringe nødetatene.

Nå tester AMK-sentralen ut et verktøy til nettopp slike situasjoner:

Med appen Smart113 kan du ved GPS-posisjonering og to tastetrykk varsle nødsentralen nøyaktig hvor du er. I tillegg kan sentralen se om du er tegnspråkbruker, har dårlig hørsel, svekket taleevne eller dårlig syn.

• LES OGSÅ: Nød-SMS skulle vært på plass i fjor

(Saken fortsetter under bildet)

Når det haster

– I situasjoner der folk har problemer med å forklare hvor de er, ikke er helt sikre på hvor de er, eller ikke klarer å snakke til oss, kan denne løsningen mye raskere gi oss en nøyaktig posisjon for hvor de er, sier avdelingssjef Kirsten Mo Haga ved medisinsk nødmeldingstjeneste og AMK-sentral i Trondheim.

– Vi kan nok spare en del tid, og bruke den på veiledning og instruksjon fremfor å spørre om adressen, forteller Haga.

Smart113 er foreløpig bare tilgjengelig for AMK i Sør-Trøndelag. Andre fylker er invitert til å bli med, og det ligger allerede til rette for å tas i bruk i hele landet.

En løsning for å kommunisere skriftlig med hørselshemmede er også på vei.

• LES OGSÅ: Enklere å bestille pizza enn ambulanse

(Saken fortsetter under bildet)

Ulykkesidé

Daglig leder i Smart113-prosjektet, Fredrik Øvergård, fikk app-ideen etter at han selv havnet i en ulykke - og fikk problemer med å forklare hvor han var.

Nødsentralen spør nemlig alltid innringere om hvor de er. Uten en posisjon kan de ikke sende hjelp.

– Når markøren blir synlig hos 113, får de også informasjon om at du er døv og tegnspråkbruker, hvis du har registrert deg som det, forteller Øvergård.

Hvis den som varsler ikke snakker eller hører, vet AMK-sentralen hvorfor, og kan følge prosedyrer tilpasset dette.

– De tror ikke at det bare er en tullle-innringing, sier Øvergård.

For Marita Løkken betyr løsningen svært mye.

– Da slipper en så mange mellomledd, som da jeg måtte ringe mamma for å få henne til å kontakte brannvesenet. Informasjonen blir mer presis, og vi blir mer selvstendig og likestilt, forteller hun.

– Vi kan bidra i samfunnet hvis vi kommer først til en ulykke, avslutter Løkken.