Hopp til innhold

Vil endre gener i befruktede egg for forskning

Flertallet i Bioteknologirådet vil tillate forskning på genmodifiserte embryoer. Førsteamanuensis Terje Mesel frykter hva dette kan føre til.

Kristin Halvorsen, leder i Bioteknologirådet

STEMTE JA: Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, var en av tolv som stemte ja til å endre tolkningen av loven. Tre stemte mot.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I flere år har det herjet en stor internasjonal debatt rundt genmodifisering og forskning på befruktede egg.

Nå vil tolv av femten medlemmer av Bioteknologirådet at det skal bli lov å endre gener i embryoer for å forske på disse.

Forsker og teolog Terje Mesel

FOR TIDLIG: Forsker og teolog Terje Mesel stemte nei.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

– Jeg mener dette er et skritt i retning av å endre gener i embryoer som skal bli til mennesker, sier Terje Mesel, førsteamanuensis ved institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.

Selv om han mener slik forskning kan gi store muligheter i fremtiden, var han en av tre i Bioteknologirådet som stemte nei til vedtaket.

– Vi trenger flere diskusjoner før vi tillater dette, sier Mesel.

Skal ikke bli til mennesker

Embryo er en betegnelse på et foster i tidlig stadium av svangerskapet.

Bioteknologirådet vil åpne for forskning på embryoer som er til overs etter at det har blitt foretatt assisterte befruktninger. Disse embryoene skal ikke skal brukes til å sette i gang en graviditet, og skal ikke bli mennesker.

Det er i dag lov å forske på disse i to uker etter befruktningen, men ikke genmodifisere dem.

Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet, mener at å åpne for slik forskning vil bety mye for fremtidig vitenskap.

– Når man tillater å bruke overtallige embryoer til forskning, slik man gjør i Norge, bør forskerne få mulighet til å ta i bruk de beste metodene, sier Halvorsen.

Hun mener det er viktig å åpne for dette for å kunne få verdifull kunnskap om menneskets biologi og alvorlige sykdommer

– Vi kan få vite mer

Joel Glover er professor og jobber med forskning på fostre ved Universitetet i Oslo. Han er glad for at flertallet i Bioteknologirådet er for en lovendring.

– Det er ikke snakk om at vi skal endre på fostre som skal bli til mennesker. Vi er interessert i å finne ut av hvordan ting skjer. Ved å endre gener vil vi kunne finne forklaringen på ting vi enda ikke vet, sier Glover.

Selv holder han på med et forskningsprosjekt på hvordan medisiner mot depresjon påvirker befruktede egg og embryoer.

– I dette prosjektet kommer vi ikke så langt uten å kunne modifisere gener, sier Glover.

Samtidig mener han det er viktig å holde fast ved grensene, og ikke tillate genmodifikasjon på embryoer som skal bli til fostre og barn.

Vil endre tolkningen av loven

Bioteknologiloven tillater ikke forskning som fører til genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker. Det står ikke spesifikt at det ikke er lov å forske på genmodifisering av embryoer som ikke skal bli til mennesker, men loven har blitt tolket til at dette ikke er lov.

I dag er forskning på embryoer kun tillatt i enkelte formål i Norge. Disse formålene inkluderer å finne metoder for assistert befruktning, genetiske undersøkelser av befruktede egg og forskning som tar sikte på å finne behandling av alvorlige sykdommer.

Celledeling

CELLEDELING: Forskningen Bioteknologirådet vil åpne for, skal skje før embryoet har utviklet organer.

Foto: AFP

AKTUELT NÅ