– Dette er et kjempestort problem for rettssikkerheten for en stor del av Norges befolkning, sier Marie Natland Wabakken i Juss-Buss. Hun er bekymret for forliksrådenes system, som hun mener er skremmende dårlig.
- Les også: Benjamin Aarstad ble dømt til å betale et krav på 5400 kroner, i en sak han ikke var klar over.
Sjekker ikke adressen
Forliksrådet er den eneste domstolen i landet som kan sende ut viktige dokumenter med vanlig post, og bruker adressen som klageren har oppgitt. Adressen blir ikke sjekket opp mot folkeregisteret.
Juss-Buss sier dette kan utnyttes av uærlige bedrifter.
– Vi har sett flere saker hvor bedrifter som bygger opp forretningsmodellen sin på å sende ut krav som er grunnløse, men gjennom dette systemet vinner i en tom rettssal, og kan drive inn kravet sitt på gyldig vis, sier Wabakken.
– Skjer sjelden
Baard Stig Bratsberg, styreleder i Virke Inkasso, sier at de svært sjelden opplever slike saker.
Baard Stig Bratsberg er styreleder i Virke Inkasso, og han forsikrer at de passer på at inkassokravene kommer frem.
– Hvis vi ser at det er en oppdragsgiver hvor det ofte skjer at adressen er feil, tar vi kontakt med denne oppdragsgiveren, og bryter eventuelt kontrakten.
Justisdepartementet mener systemet i forliksrådet fungerer godt nok.
– Er saken sendt til feil adresse, og man mener dommen er feil, kan man anke til tingretten, sier statssekretær Ove Vanebo (Frp).
Men Juss-Buss mener ankeretten ikke er rettssikkerhet nok.
– Veldig få har ressurser nok til å anke. Det er både tidkrevende og kostbart. Mange velger derfor å bare betale når de får et slikt krav mot seg, selv om det er ugyldig.
