Vi var ganske hevngjerrige på den tiden, og det er et mørkt kapittel, sier professor emeritus Anders Chr. Gokstad til VG.
Bruken av de tyske soldatene som mineryddere er knapt nok omtalt i norsk krigshistorie, selv om bilder av ryddingen ble dokumentert og vist av Ukerevyen.
Professor Gokstad har ved hjelp av dokumenter i Riksarkivet og Allied Forces Head Quarter avdekket historien om mineryddingen, samt hvilken høy pris de tyske soldatene betalte.
– Temaet er veldig lite berørt, og det er jo litt tvilsomt hvordan denne saken ble behandlet, konstaterer han.
Samlet i leire
De tyske soldatene i Norge skulle samles i leire etter frigjøringen 8. mai 1945, men mange av dem fikk andre oppdrag. Ett av oppdragene var å rydde miner.
Den tyske overkommandoen protesterte på dette, og mente mineryddingen var i strid med internasjonal lov.
I artikkel 32 i Genèvekonvensjonen heter det at «Det er forbudt å bruke krigsfanger til skadelige eller farlige arbeider».
Hærens overkommando skal ha svart at de tyske soldatene ikke var krigsfanger, men avvæpnede styrker som hadde overgitt seg betingelsesløst.
– For oss i dag oppleves det som temmelig barskt. Jeg tror kanskje at Forsvaret ikke ser tilbake på det med en spesiell stolthet, sier historiker Hans Fredrik Dahl til VG.
I DVD-serien "Nordmennenes egen historie - Hverdagsliv i krigsårene " er filmklippene fra Ukerevyen av de tyske soldatene gjengitt, tilgjengelig for offentligheten.