I 2011 var det så mange som 9 av 10 tolker brukt av Helse Sør-Øst brukte, som manglet formelle kvalifikasjoner.
Samtidig viser tall fra Riksrevisjonen i 2009 at 60 prosent av tolkene politiet brukte hadde ikke dokumenterte kvalifikasjoner.
Behovet for tolker i helsevesenet er enormt. Fire av ti innvandrere i Norge har bodd her mindre enn fem år, og kan ikke godt nok norsk. Det finnes mange grove eksempler på feiltolkning.
– Kan gå utover liv og helse
Tolking i det offentlige er av så dårlig kvalitet at det kan gå utover liv og helse, sier leder av norsk tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà.
Mangel på gode tolker, og at det offentlige ikke gjør nok for å få tak i de gode tolkene som finnes, er forklaringen på den dårlige tolkingen mener han:
– Folk med begrensa norskkunnskaper er ingen sterk pressgruppe i Norge i dag. Jeg er helt sikker på at det dør flere pasienter hvert år som følge av dårlig tolking og manglende bruk av tolk, sier Sciabà
Setter ned et utvalg
Ved Oslo universitetssykehus har de nå økt andelen kvalifiserte tolker- fordi de så alvoret:
– Det kan jo i verste fall medføre feilbehandling. I motsatt tilfelle, så kan det skje at pasienten ikke forstår det legen prøver å formidle, så kan det før til feilmedisinering fordi pasienten ikke følger de direktivene som legen har gitt, sier Hege Linnestad, leder av seksjon for likeverdig helsetjeneste, Oslo universitetssykehus.
I mange har det vært ropt høyt om dårlig tolking i det offentlige. Nå hører regjeringen- og setter ned et utvalg.
– Hvis vi ikke lykkes på dette området, så risikerer vi at vi får tjenester av dårlig kvalitet, feilbehandling, og generelt at det blir grunnlag for erstatningssøksmål og lengre saksbehandlingstid. Så dette er i alles interesse at vi får til noe mer på, sier Kjetil Andreas Ostling (SV), statssekretær, barne-, familie,-likestillings- og inkluderingsdepartementet.
