Mangel på flygeledere i Norge har skapt forsinkelser for reisende de siste ukene. Nå krever flere flyselskaper at regjeringen griper inn i situasjonen, og får flere folk i jobb.
- Les også: Frykter uforsvarlig bemanning
- Les også: 80.000 flyavganger forsinket eller kansellert
Lang ventetid og kansellerte feriereiser er likevel som en bagatell å regne i forhold til hva som skjedde i USA for 31 år siden.
11.000 fikk sparken
Våren 1981 krevde amerikanske flygeledere både kortere arbeidstid og høyere lønn. Det fikk de ikke, men de nektet å gi seg. I de første dagene av august gikk 13.000 flygeledere ut i streik.
Det førte til store konsekvenser for flytrafikken. Flere tusen flygninger ble kansellert bare den første dagen.
Republikaneren Ronald Reagan hadde bare et halvt år på baken som leder for landet da han satte hardt mot hardt: «Enten kommer dere tilbake på jobb innen 48 timer, eller så har dere sparken».
Et par tusen valgte å gjøre som de fikk beskjed om. Resten - over 11.000 flygeledere - nektet å føye seg. Dermed sto de uten jobb, og uten mulighet til å skaffe seg arbeid i det offentlige senere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Britiske Margaret Thatcher og amerikanske Ronald Reagan styrte i hvert sitt land, og var nære allierte. Dette bildet er fra våren 1981, samtidig som stemningen ble stadig dårligere blant flygelederne.
Foto: Anonymous / ApHentet folk fra militæret
Offentlige ansatte hadde ikke lov til å streike, men gjorde det altså likevel.
– Loven er veldig klar. De forsto den. De har skrevet under på at de ikke skal streike. De får ikke sparken, de velger å slutte, sa Reagan til pressekorpset etter at avskjedigelsen var et faktum.
Så hentet den da 70 år gamle ferske presidenten blant annet inn 900 militære flygeledere, som var med på å bidra til at flytrafikken gikk omtrent som normalt etter få dager.
– Få som trodde det ville gå
Ole Moen er professor i Nord-Amerikastudier.
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIXProfessor og historiker Ole Moen har USA som sitt spesialfelt. Han husker godt Reagans klare beskjed til flygelederne.
– Det var få som trodde at dette ville gå i utgangspunktet, men det gikk. Etterpå ble Reagan fremstilt som høyresidens store gromgutt. Han var handlingskraftig, og en symbolpolitiker. Reagan kunne rulle bitre piller inn i sukker, sier Moen til NRK.no.
Fagforeningene har alltid stått svakt i USA. Etter 1981 ble oppslutningen enda lavere. Reagans bestemmelse ble begynnelsen på den virkelige kampen mot fagforeningene.
– Reagan satte en standard. Nå er denne standarden ett av målene til den konservative Tea Party-bevegelsen. De går løs på forhandlingsretten, og vedtar lover som gjør at politimenn og lærere i offentlig tjeneste mister pensjonsrettigheter, for eksempel, sier professoren.
- Les også: Santorum sammenligner seg med Reagan
– Kollektivisme er styggedom
Individualismen står sterkt i USA. Visse yrkesgrupper er skjermet, men hovedregelen er at offentlig ansatte ikke har streikerett.
– Den amerikanske drømmen er individuell. Å løfte i flokk og stå sammen i solidaritet har ikke hatt noe særlig gjennomslag i USA. Fagforeningene har blitt sett på som sammensvergelser som skal hindre konkurranse, forteller Ole Moen.
I dag ligger snittet på antall organiserte arbeidere på 11 prosent, ifølge professoren.
– Det har aldri vært noe sosialisme å snakke om der. Kollektivisme er styggedom så lenge det ikke handler om sport. Det vi ser i dag er arven etter Ronald Reagan, sier Ole Moen.
Over 45.000 mennesker søkte om studieplasser som ville gi dem flygelederutdanning i ukene etter streiken.
