Hopp til innhold

Merkel til Oslo for å snakke om energi med Stoltenberg

Angela Merkel skal i løpet av de knappe seks timene hun oppholder seg på norsk jord først og fremst snakke energi med statsminister Jens Stoltenberg.

Stoltenberg og Merkel under Nobel-utdelingen

Jens Stoltenberg og Angela Merkel under Nobels fredspris.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Norge er interessert å trekke Tyskland mer aktivt med i den framtidige olje og gassvirksomheten øst i Barentshavet.

I dag kommer Tysklands forbundskansler Angela Merkel på en lynvisitt til Oslo.

Bare vel to måneder etter at hun var i Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris, er verdens mektigste kvinne tilbake i den norske hovedstaden.

Tyskland er i ferd med å gjennomføre en energirevolusjon. Atomkraften skal bort innen ti år, fornybar energi, som vindkraft bygges ut i rekordtempo samtidig som landet ønsker et samarbeid med Norge om midlertidig lagring av energi i vannmagasiner, i perioder der landet har overskudd på strøm.

Men det kanskje mest interessante i de tysk-norske relasjonene akkurat nå er knyttet til nordområdene. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre arbeidet hardt for å få til et økt tysk engasjement innenfor olje og gass i Barentshavet, og tok blant annet med seg sin tyske kollega Frank-Walter Steinmeier til Hammerfest for å se på Snøhvit-utbyggingen.

(Artikkelen fortsetter)

Direktør for Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) Ulf Sverdrup fortel om norsk og europeisk energisamarbeid med Tyskland i forkant av Angela Merkel sitt Noreg-besøk (Urix 19.02.2013).

NUPI-direktør Ulf Sverdrup uttaler seg om tysk-norsk energisamarbeid (Urix 19.02.2013).

– Bra om norske selskap har tyske partnere

Etter det NRK forstår er norske Statoil og den tyske energigiganten Wintershall i samtaler foran en mulig leiteboring i det som kalles Barentshavet sørøst, områdene opp til den nye grenselinjen mellom Norge og Russland.

Og fra norsk side er det svært naturlig og viktig å trekke tyske interesser nettopp med i dette området sier seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Det kan oppstå en situasjon der store felt blir liggende på begge sider av grensen. Og selv om grenseavtalen mellom Norge og Russland fra 2010 har retningslinjer for hvordan ressursene da skal fordeles, så er det mange som mener det vil være bra om norske selskap da har tunge utenlandske samarbeidspartnere, som tyske, i ryggen, sier Moe.

Arild Moe, som er en av dem som følger den spennende utviklingen i nordområdene tettest, peker på de tette båndene som er mellom det statseide russiske oljeselskapet Rosneft og president Vladimir Putin.

Rosneft har allerede fått tildelt blokker for leiting langs grensen mot Norge. To områder i samarbeid med det store italienske oljeselskapet Eni og et området langt mot nord med Statoil.

Rosneft ledes i dag av Igor Sjesjin, som i likhet med Putin har sin bakgrunn i de tidligere hemmelige sovjetiske tjenestene. Samtidig vakte det også en viss oppsikt at italienske Eni har fått en så sterk posisjon.

(Artikkelen fortsetter)

Etter det NRK kjenner til, arbeider Statoil og den tyske energigiganten Wintershall med å få til en avtale om tettere samarbeid i Nordområdene (reportasje i Urix 19.02.2013).

Den tyske energigiganten Wintershall har ekspandert sterkt på norsk sokkel de siste årene. Nå har selskapet vendt blikket mot nord (Urix 19.02.2013).

Stortingsmelding klar til sommeren

Kommentatorer både i Russland og utlandet har skrevet at dette ikke hadde vært mulig uten de tette båndene mellom president Vladimir Putin og den tidligere italienske statsministeren Silvio Berlusconi.

Likevel vil ikke statssekretær i Olje- og energidepartementet Per Rune Henriksen antyde at det vil ligge politiske hensyn bak når tildelinger av blokker skal skje på norsk side av grensen i nord.

– For oss som ressursforvalter er det viktigste at vi får selskaper som kan det de holder på med. Vi vil gjerne ha utenlandske aktører med, både små og store, i den grad det bidrar til god ressursutnyttelse, sier Henriksen.

Han mener at en Stortingsmelding om Barentshavet sørøst vil være klar før sommeren og det så vil bli tatt en avgjørelse om åpning av områdene mot den russiske grensen for prøveboring.

AKTUELT NÅ