Mener kommuner må få mer støtte til ekstremvær: – Situasjonen er svært kritisk

– Dette har vært en voldsomt tidkrevende prosess. Samtidig merker vi ekstremvær som kommer hyppigere og kraftigere, sier ordfører i Sel kommune Eldri Siem (Sp).

I 1995 ble kommunesenteret Otta hardt rammet av flommen Vesleofsen. Kommunen søkte kort tid etter til NVE om midler til flomsikring.

25 år senere har kommunen fortsatt ikke fått sikret de viktigste delene av Otta.

– I ordningene som finnes for statlig støtte er det bare halvparten av søkerne som får midler. Det er ganske uheldig.

Dette sier konserndirektør i If Forsikring, Ivar Martinsen, på bakgrunn av gjennomganger de har gjort i «Ekstremvær-rapporten fra If».

I samarbeid med Cicero Senter for klimaforskning har de andre året på rad gjennomført en spørreundersøkelse om hvor godt rustet norske kommuner er mot ekstremvær.

– Det er hyggelig å se at det har forbedret seg på ett år. Samtidig er det utvilsomt en lang vei igjen, sier Martinsen.

Blir mer flom og kraftig nedbør

Bare de siste ti årene har antall store naturskadehendelser i Norge økt med hele 169 prosent, ifølge Cicero.

Antall dager med kraftig nedbør er også forventet å dobles innen 2100.

– De mest sannsynlige klimaforandringene vil bli kraftigere nedbør, regnflommer, stigende havnivå og mer skred, sier seniorforsker ved Cicero, Marit Klemetsen, som har arbeidet med rapporten.

Hun understreker at kommunene må jobbe med klimatilpasning parallelt med tiltak som skal kutte klimagassutslipp.

– Dette er for å redusere konsekvensene i dag og nær fremtid, sier hun.

Det er 122 av 356 kommuner har svart på undersøkelsen. Ut ifra innbyggertall er 63 prosent av landets befolkning representert, ifølge If.

Halvparten av kommunene svarer at de har utført faktiske klimatiltak.

– Det er nok enklere for store kommuner med mye ressurser å gjøre et solid stykke arbeid. Små og mellomstore kommuner mangler ofte ressurser, kompetanse, og økonomi, sier Martinsen i If.

Kommunene og fylkeskommunene har i hovedsak to muligheter for å søke om statsstøtte tilknyttet klimaendringer og ekstremvær:

• «Tilskudd til klimatilpasning», via Miljødirektoratet, skal hjelpe kommunene med forebyggende arbeid.
• En annen mulighet er å søke til NVE for tilskudd til flom- og skredsikring.

Martinsen viser til at om lag halvparten av kommunene som søker om disse støtteordningene, får det.

– Staten har etablert ordninger for dette, så det finnes jo en klar vilje til at de skal bidra. Men disse ordningene bør styrkes, og det bør bli enklere å få støtte, sier Martinsen, og legger til at kommunene også har ansvar for å sjekke mulighetene de har for å gjøre tiltak.

Mener trygghet står på spill

Sel kommune i Innlandet er en av kommunene som har stått i en årelang søkeprosess.

18 år etter at de søkte om støtte fra NVE kom deler av flomsikringen på plass, men kommunen har fortsatt ikke fått sikret de viktigste områdene.

Kommunesenteret Otta, som ligger mellom to elveløp, har vært rammet av flom i 2008, 2011, 2013, 2014, 2018, og våren 2020.

Siem sier de fortsatt er i dialog med NVE om den resterende flomsikringen.

– Vi gjør mange tiltak selv, men vi har ikke sjans å klare dette uten hjelp, sier Siem, og fortsetter:

– Situasjonen er svært kritisk. Ikke bare økonomisk, men også med tanke på tryggheten for innbyggerne. Regjeringen må få plass betydelig større budsjett for NVE slik at de får gjøre jobben sin.

Sier NVE må prioritere

Det er Olje- og energidepartementet som har ansvar for NVE.

I en e-post til NRK skriver olje- og energiminister Tina Bru (H) hun skjønner utålmodigheten hos flere kommuner.

– Regjeringen har de siste årene styrket flom og skredbevilgningene. For neste år foreslås det i overkant av 340 millioner kroner til NVE sitt arbeid med å forebygge flom- og skredskader, sier Bru.

I fjorårets statsbudsjett var summen satt til 292 millioner kroner.

Videre understreker Bru det er opp til NVE å prioritere sin bistand til kommunene.

– Behovet for sikringstiltak er stort, men det viktigste og billigste tiltaket er god arealplanlegging, slik at vi unngår å bygge oss inn i nye fareområder, sier Bru.