Hevder Anundsens hastverk undergraver demokratiet

Regjeringens egen instruks er klar: En sak skal helst være på høring i tre måneder.

Målet er at statlige etater, enkeltpersoner og organisasjoner skal få god tid til å si sin mening før lover vedtas og politikken settes ut i livet.

Men virkeligheten er en annen.

NRK har gått gjennom de drøyt hundre forslagene regjeringen har sendt ut på høring så langt i år. Kun 35 prosent holder seg til hovedfristen på 91 dager. Rundt halvparten ligger ute mellom seks uker og tre måneder, mens hele 15 prosent har kortere høringsfrist enn minimumsgrensen på seks uker.

Advarer

Nå roper en rekke organisasjoner varsko. De mener høringsfristene er så korte, at de ikke rekker å sette seg inn i sakene på en skikkelig måte.

– Med så korte høringsfrister kan man jo mistenke at departementene egentlig ikke er så interessert i hva sivilsamfunnet har å si, sier generalsekretær Advokatforeningen, Merete Smith.

– Hvis det avtegner seg et mønster der hovedregelen er at det gis kortere frist enn tre måneder, så er det ikke bra. Det er viktig at lovforslag belyses fra flere sider gjennom skikkelige og grundige prosesser, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

I NRKs gjennomgang fremstår justisminister Anders Anundsen (Frp) som den mest utålmodige statsråden. Ingen av de 11 sakene Justisdepartementet har sendt ut på høring i 2015, holder seg til hovedfristen på tre måneder. Fem av dem bryter også den nedre grensen på seks uker.

Falkanger er blant annet kritisk til at forslaget om å la norske fanger sone i utlandet, kun var ute på høring i 28 dager.

– Jeg synes det var uheldig fordi vi skulle gjerne hatt mer tid til å gå inn i de komplekse problemstillingene som ble reist, sier sivilombudsmannen til NRK.

Ett annet eksempel er forslaget om endringer i utlendingsloven som følge av ny straffelov. Høringsinstansene blir blant annet bedt om å vurdere hva som skal til for at en utlending skal utvises fra Norge.

– Det er en kjempeviktig sak som Rettspolitisk forening definitivt burde ha skrevet en høringsuttalelse om, sier styreleder Marit Lomundal Sæther.

Rakk ikke

Men med en høringsfrist på 28 dager rakk ikke organisasjonen, som drives på frivillig basis, å sette seg inn i den komplekse jussen.

I stedet sendte de et tre siders langt svar der de kritiserte departementets praksis.

– Jeg mener at det er helt uholdbart at man skal hastebehandle saker på denne måten. Vi får endringer i samfunnet vårt som vi ikke har kontroll på, sier Sæther.

– Hva er din oppfordring til justisminister Anders Anundsen?

– Han må ta demokratiet på alvor. Organisasjoner og enkeltpersoner har en demokratisk rett til å uttale seg om utredninger og lovforslag som regjeringen framsetter, svarer Sæther.

– Praktiske årsaker

Justisminister Anundsen avviser at han bryter de demokratiske spillereglene. Frp-statsråden viser til at han kan ha en kortere høringsfrist enn seks uker dersom «særlige omstendigheter gjør det nødvendig».

– Og jeg må innrømme at jeg er en utålmodig statsråd. Jeg er opptatt av å få resultater så raskt som mulig, på en forsvarlig og ryddig måte. Jeg mener at vi oppfyller alle de kravene, sier han til NRK.

Når det gjelder soning i utlandet, viser han til at det haster å få flere varetektsplasser og kortere soningskøer. Han har også dårlig tid når det kommer til innføring av den nye straffeloven. For at det skal skje, må også utlendingsloven endres raskt, mener han.

– Det er viktig at denne lovendringen trer i kraft på samme tid, så det var rett og slett praktiske årsaker som gjorde det nødvendig (med kortere høringsfrist, journ. amn.).

Han er ikke den eneste justisministeren som har fått kjeft for å ha for korte høringsfrister. I 2007 viste en gjennomgang Advokatforeningen hadde gjort at nesten halvparten av fristene var for korte. Også den gang hadde Justisdepartementet, som da ble ledet av Arbeiderpartiet, dårligst tid da de sendte saker på høring.