- Brudd på høringsfrister er et demokratiproblem

Fornyingsdepartementet vil også ha en innstramming av dårlig saksbehandlingsprakis rundt høringfrister.

- Det er for dårlig. Høringsinstituttet er veldig viktig fordi det betyr at regjeringen når den skal ta beslutninger får gode innspill og gjort oppmerksom på hva ulike organisasjoner mener. Det er viktig at organisasjonene får tilstrekkelig tid til å uttale seg og til å kunne behandle sakene på en ordentlig måte. Det er ikke bra nok at situasjonen er sånn den er, sier politisk rådgiver Jørund Leknes i Fornyingsdepartementet.

Som eksempel opplevde NHO at klimakvoteloven kun fikk én måneds høringsfrist. Statistikken viser at Justisdepartementet er absolutt verst. Og allerede for flere år siden viste en undersøkelse at Helsedepartementet hadde for korte høringsfrister.

Flere reaksjoner

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merethe Smith er oppgitt.

- Problemet er at vi ikke får tid til å gi gode høringssvar eller kanskje får vi ikke tid til å gi høringssvar i det hele tatt. Det er et alvorlig demokratiproblem. På sikt fører det til dårligere regelverk fordi regjeringen ikke får de innspillene den bør få, sier Smith.

Sivilombudsmann Arne Fliflet mener også det er et problem at regjeringen gir for korte frister når den sender forslag til nye lover på høring.

 

- Foruroligende

Organisasjoner skal ifølge reglene få tre måneder på seg til å si sin mening, men fristene er så korte at de ikke rekker det.

Fliflet mener at lovene da ikke blir gode nok.

- Og når jeg nå hører at praksis ikke synes å ha endret seg så er det foruroligende. Det kan gi grunnlag for at vi bør sette i gang en ny undersøkelse, sier Fliflet.

Han sier videre at selve meningen med høringene er jo at de skal la de berørte interesser få komme til ordet og få anledning til å påvirke regelrådgivningsprosessen og de reglene som til syvende og sist skal gis. Dersom organisasjonene og de berørte ikke gis denne muligheten, eller det gis for kort tid, blir ikke reglene gode nok, sier Fliflet.