– Internasjonal forskning har klart vist at begrunnelsene som gjerne gis for å høye lederlønninger, ikke er holdbare. Den viser at skyhøye lønninger gir dårligere ledelse, slik Thon hevder, sier Kirkebøen til NRK.
Ifølge professoren har hotell- og eiendomskongen solid støtte i både psykologisk og økonomisk forskning for sitt utspill.
Kirkebøen, som er professor ved Universitetet i Oslo, publiserte i april en artikkel på psykologisk.no om lederlønninger.
Negativ sammenheng
Flere studier viser at det faktisk er en negativ sammenheng mellom størrelsen på godtgjørelsen og hvordan firmaet gjør det, skrev Kirkebøen i artikkelen.
Han viste blant annet til en amerikansk studie av lønnsutviklingen hos ledere som hadde fått utmerkelser i pressen. Disse fikk mye høyere lønn etter utmerkelsene. Likevel var utviklingen av aksjeverdiene i selskapene de ledet langt svakere enn utviklingen i sammenlignbare selskaper der ledelsen var lønnet langt lavere.
«Forskning tyder altså på at høyere lønninger ikke gir bedre toppledere som vil utkonkurrere sine lavere betalte motstykker. Tvert imot, en gjennomgang av en omfattende forskningslitteratur viser at det motsatte er tilfellet: Høyere lønn kan forventes å resultere i dårligere jobbutførelse og bedriftsresultater», skrev professoren.
- LES OGSÅ:
- Statens toppledere på lønnstoppen
(Saken fortsetter under videoen)
SE VIDEO: Olav Thon mener at norske lederlønninger er for høye og kan føre til dårligere ledelse. – Jeg tror at kjempestore lederlønninger i seg selv er en kapital som må passes på og forvaltes.
Indre motivasjon
«Insentiver i form av penger har vist seg å ha ingen eller negativ effekt på arbeid som krever kreativitet, involverer kompleks beslutningstaking etc., altså nettopp den type arbeidsoppgaver som bedriftsledelse innebærer.», ifølge Kirkebøen, som fortsatte:
«Årsaken er at slik type arbeid krever indre motivasjon, altså tilfredsstillelse over å utføre oppgaven, og at økonomiske insentiver har en tendens til å svekke den indre motivasjonen.»
Forskeren viste også til at økonomiske insentiver stimulerer til uetisk atferd. Som eksempel nevner han tilfeller der akejsopsjoner er en komponent i topplederes godgjørelser. Disse kan motivere til atferd, også ulovlig atferd, som på lang sikt kan være svært uheldig for bedriften.
- LES OGSÅ:
Ingen internasjonal kamp
Kirkebøen tilbakeviste også påstanden om at lederlønningene måtte være høye fordi en må betale markedspris for gode ledere. Og at dette argumentet blir forsterket av at det er en påstått tøff internasjonal kamp om de beste lederne.
«Det er imidlertid en myte at det er en hard internasjonal konkurranse om toppledere. Det er faktisk bare en snau prosent av topplederne i de 500 største selskapene i verden som er rekruttert fra et annet land.», skrev Kirkebøen.
Det er heller ikke nødvendigvis slik at det brukes gode metoder for å velge ut de beste lederne, ifølge professoren.
«Forskning viser tvert i mot at utvelgelse av toppledere ofte gjøres på grunnlag av åpne jobbintervjuer og personkarakteristika innhentet via referanser, seleksjonsmetoder som slett ikke er gode.», skrev han.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
