Mange ledere i Norge tjener flere millioner kroner i året, men i et eksklusivt intervju sier Olav Thon at de høyeste lønningene er med på å ta oppmerksomheten bort fra jobben lederne skal gjøre. Han mener det er forunderlig at mange statlige bedrifter leder an når det gjelder å betale toppledere.
– Jeg tror at kjempestore lederlønninger i seg selv er en kapital som må passes på og forvaltes. Hvis man får altfor mye å forvalte personlig, så blir fokus tatt noe vekk fra den daglige oppgave, sier han til NRK.
Thon sier at han snakker om lederlønninger på mange millioner kroner i året. I Thon-konsernet har lederne maksimalt rundt to millioner kroner i årslønn.
- Les også:
– Det er en forunderlighet at mange statlige bedrifter leder an
Det mangler ikke på sjefer med mange millioner i lønn – også i Norge. Med fast lønn og andre godtgjørelser har Statoils sjef, Helge Lund, rundt 14 millioner i året.
Rune Bjerke i Dnb tjener nesten åtte millioner i året, mens Ottar Ertzeid i samme bank har over tolv millioner. I også flere rene statsselskap får sjefene utbetalt flere millioner i året – som Dag Mejdell i Posten med 4,4 millioner og Christian Rynning Tønnesen i Statkraft med 4,7 millioner.
– Det er en forunderlighet at mange statlige bedrifter leder an når det gjelder å tilby store lønninger til sine ledere, sier Thon.
- Les også:
- Les også:
Fornøyd bare han har en sykkel og et sted å sove om natta
Hotell- og eiendomskongen begynte å bygge forretningene på fortjenesten etter å ha solgt to reveskinn. Nå har Thon flere tusen ansatte.
Han sier sjøl at han er fornøyd bare han har en sykkel og et sted å sove om natta, og har sagt at det skal mye til før en leder bør tjene mer enn to millioner i året. Det sier Thon at han praktiserer i selskapene han eier.
I dette eksklusive intervjuet snakker den snart 91 år gamle forretningsmannen også om forskjell på fattig og rik, kjøpesentre, naturopplevelser, foreldrenes buskap og inspirasjoner fra barndommen, arveavgift og formuesskatten.
Høye lederlønninger vil få konsekvenser
Tidligere i år varslet næringsminister Monica Mæland (H) at styrer i statlig eide selskaper kan bli sparket dersom de gir ledere for høye bonuser og lønninger.
– Vi er opptatt av lønningene til lederne skal være konkurransedyktige og ikke
lønnsledende, sa Mæland i dagens spørretime i Stortinget.
Bakgrunnen var avsløringer om nye lønnshopp og rekordutbetalinger i bonuser til toppsjefer i statlig eide selskaper som DNB og Statoil.