AUF-Eskil: - Jeg var på gråten flere ganger

– For et syn!

Det er 30 grader, solen baker Tyrifjorden og i bakken opp mot hovedhuset på Gulsrud leirplass sitter flere hundre AUF’ere. På scenen står lederen deres, Eskil Pedersen, og holder sin siste åpningstale for ungdomsfylkingens sommerleir.

Sitatet over er første setning i talen hans. Når han avslutter en halv time senere har han vært på gråten flere ganger. Av flere grunner.

Mer om det siden.

Midtøsten, Utøya og ekstremisme

I talen snakker Pedersen om sinnet som har fått vokse i Palestina og i Israel. Om terroren som tar liv på begge sider og om at det palestinske folket lever under det han kaller okkupasjon.

Han snakker også om terroren på Utøya, ekstremismen som lever i beste velgående i Norge, og hvordan det norske samfunnet fortsatt ikke har klart å ta et oppgjør med tankesettet som lå bak 22. juli.

– Det finnes ikke noe enkelt svar på hvordan vi skal ta et oppgjør med ekstremismen, men som jeg sa i talen, det er noe galt når folk jubler på nettet under fullt navn når en 15 år gammel muslim drukner. Har vi blitt så vant til slikt at vi knapt nok tenker over det, sier Pedersen til NRK etter talen.

AUF-lederen bruker også talen til å ta opp en av ungdomsfylkingens store hjertesaker; miljøkampen og kampen for varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.

I det han takker for seg på podiet jubler AUF’erne ham ned på plenen. Det er da han tenker på det med lengden.

– Skulle ønske manuset var lenger

For plutselig er det over. Tre år, tre sommerleire og tre åpningstaler. Det blir ikke flere, og Pedersen vet det.

– Da jeg fikk den siste applausen skulle jeg ønske at manuset mitt hadde vært lenger. Det er morsomt å stå der oppe med et så takknemlig publikum. Jeg var på gråten flere steder i talen. Både fordi det var sterkt å snakke om Utøya og ekstremisme på en sommerleir, men også fordi jeg tenkte at dette er den siste sommerleiren jeg holder åpningstale på, sier Pedersen.

Og den gikk hjem.

– Jeg har hørt ham tale mange ganger, men dette var den beste.

Victoria Taaje (18) har tatt en liten pause fra fingermaling av det palestinske flagget for å høre avskjedstalen.

– Jeg tror han var gira fordi det er så mange her, og fordi det er så god stemning.

Det er Kristian Dragesta (17) helt enig i.

– Det er… Han har styrt oss godt og lenge. Det hørte man på applausen både da han gikk på scenen, og da han gikk av igjen, sier Dragesta.

Matd Emil Mikkelborg (18) gikk lenger opp på komplimentsskalaen:

– Den var nesten litt magisk.

Pedersen selv står utladet ved siden av scenen.

– Det er jo en utrolig forsamling å tale for. De klapper uansett hva man sier, men jeg kjenner at jeg er følelsesmessig berørt av å være på denne sommerleiren.

• LES OGSÅ: AUF lar kafébygget på Utøya stå