Hvorfor snakker ingen om legalisering?

Man regner med at mellom 800 000 og 1 000 000 nordmenn har forsøkt cannabis. Det estimeres at opp mot 100 000 bruker det jevnlig. For folk som har vokst opp i Oslo-området de siste 10-20 åra har halvparten vært borti stoffet. Cannabis er det klart mest utbredte illegale narkotiske stoffet i Norge per i dag.

– Men tallene her er usikre, sier professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen.

De fleste regner cannabisbruk som lite risikabelt. Ifølge Pedersen er en del foreldre klar over ungdommens eksperimentering med stoffet, uten at det bekymrer så veldig mye mer enn om de flørter med alkohol og tobakk.

Det er ikke uvanlig å mene at cannabisbruk ikke er veldig skadelig. Ikke mer skadelig enn alkohol og tobakk, i alle fall.

– Ja, og det er forholdsvis godt dokumentert at det stemmer, fortsetter Pedersen.

– Men, det skal jo også sies at alkohol og tobakk er svært skadelige stoffer.

Den store forskjellen er at alkohol og tobakk er lovlig.

• Dokumentar i Nett-TV: «Dopeffekten - cannabis» - Hvordan blir kroppen påvirket av cannabis?

Cannabiskultur i Norge

Willy Pedersen ga ut boka «Cannabiskultur» i 2010. Sammen med medforfatter, postdoktor Sveinung Sandberg, gikk han inn i norsk cannabisbruk, utbredelsen og kulturen rundt bruken. Forskerne fulgte opp flere tusen ungdommer fra de var i tenåra til de ble unge voksne. I tillegg intervjuet de smuglere, selgere og dyrkere over hele Norge.

– Mest overrasket ble vi over kraften i subkulturen som fortsatt er knyttet sammen med cannabisbruken.

– Den kjennetegnes blant annet av ritualer, symboler og slang. Begreper som «rev», «tjall» «mekking», «skev» og «stein» kom til landet på 60-tallet, men brukes den dag i dag. Bestemte ritualer når en røyker, samt interesse for natur og økologi hører med.

Det høres ut som en karikatur av en cannabisbruker?

– Ja, og mange har stusset på våre funn her. Men det viser seg at en del av det vi kanskje ser på som hippiekultur lever videre i det vi nå kan kalle for en cannabiskultur.

– Cannabisbruk er ofte en slags «pakke» som mange fordyper seg i. Går en dypt nok inn i den, forlater en ofte det vanlige, «streite» samfunnet. Noe av det slående vi opplevde, var hvor sterkt denne kulturen kunne marginalisere deltakerne.

Men alle som bruker cannabis går ikke inn i denne kulturen med hud og hår?

– Nei, det varierer selvsagt. Men særpreget ved denne kulturen har kanskje en del av skylden for at så få engasjerer seg i legaliseringsdebatten.

– Et engasjement i debatten om legalisering av cannabis, vil ofte tvinge folk inn i mot denne litt sære «pakka», og virke forpliktende i forhold til verdiene.

– Vanlige nordmenn med et liberalt syn på cannabisbruk er ikke interessert i å havne i den kategorien. Helt vanlige mennesker, være seg ambisiøse studenter, eller vanlige arbeidsfolk, vil ikke bli assosiert med denne subkulturen, og engasjerer seg derfor ikke, sier Pedersen.

Heroindebatt – mer politisk interessant enn cannabis?

I 2008 gikk daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen ut og sa at det var på tide å diskutere bruk av heroin i behandlingen til tunge misbrukere. Utspillet fikk blandet mottakelse, men Hansen, som senere har sagt at han gjerne vil bli husket som «Heroin-Hansen» for sin kamp for heroinmisbrukerne, ble ikke sablet ned av de andre politiske partiene. Flere var faktisk interesserte i debatten.

– Jeg mener det er mindre kontroversielt å ta opp den debatten, enn debatten om legalisering av cannabis.

– Norske politikere vil gjerne hjelpe de som er nederst på rangstigen i samfunnet, for eksempel rusmisbrukere. Tar man til orde for å legalisere cannabis, er det noe helt annet.

Hvorfor?

– Man blir plassert i en bås som av de aller fleste ses på som useriøs. Man assosieres med cannabiskulturen. «biodynamisk mat, tjall og skev», igjen.

– Det er «OK» å kjempe mot flere overdosedødsfall i Norge, men cannabis er ikke et stort nok problem, og er derfor ikke et tema som prioriteres av norske politikere. Det er ingen gevinst for noen partier i å bringe dette til torgs.

Så hvor starter debatten, om politikerne ikke vil ta i den? Kommer den?

– Internasjonalt går det flere steder i retning av legalisering av cannabis. I USA har 16 delstater nå legalisert det de kaller medisinsk bruk. Og det er relativt enkelt å skaffe seg en legeerklæring på at du kan bruke stoffet. Man regner med at flere stater vil følge etter.

– Amerikanske myndigheter legger vekt på at det er en legalisering og skattelegging av cannabis, som innføres – «legalization and taxation» er slagordet. Det er med på å hvitvaske næringen, og bringer inntekter til staten. Det med skatteleggingen er et sentralt poeng for amerikanerne.

– Men amerikanere har et mer liberalt syn på cannabis, enn vi har her hjemme. I California kan snart en sigarett vekke mer oppsikt enn en joint (cannabis-røyk).

Vil amerikansk cannabis-politikk ha noe å si for Europa og Norge?

– Jeg tror det. Europeisk narkopolitikk er i stor grad influert av USA. ”War on drugs” i Europa, kommer mer eller mindre fra USA. Dersom USA endrer sin politikk i forhold til cannabis, vil det trolig bety at Europa etter en tid følger etter.

Ifølge din egen forskning er studenter blant de mer liberale i forhold til cannabis-bruk, hvordan er det blant kollegene dine på universitetet?

– Det er ikke vanlig, så vidt jeg vet.