– Varslere blir sett på som illojale

Heidi Folletts førsteplass i NRK Ytrings kronikkonkurranse fikk større konsekvenser enn det hun hadde regnet med. Kronikken «Dumskapens system», hvor 31-åringen forteller om feil, unødvendig byråkrati, brutt taushetsplikt og fryktkultur, er blitt lest av over 100.000 og delt over 22.000 ganger på Facebook.

Follett har fått mye støtte og heder for kritikken hun rettet mot systemet og NAV. Reaksjonene i etterkant ble en stor påkjenning, og sosionomen har nå valgt å forlate stillingen sin i attføringsbedriften hun har jobbet hos de fire siste årene.

31-åringen får støtte fra Kari Breirem, en av Norges mest kjente varslere:

– I Norge er det vanskelig å klage på systemet. Det finnes et glansbilde som lederne er redde for at skal rakne. Man ser på varsleren som en illojal person, istedenfor å se om personen har rett i kritikken som den kommer med. Man ender opp med å ta personen, som lojalt sier ifra, istedenfor å ta utfordringen og se hvordan ting egentlig fungerer, sier Breirem til NRK.no.

• LES OGSÅ: Kronikk-vinner kritiserer NAV-systemet fra innsiden

Fikk sparken etter varsel

For over ti år siden gjorde den såkalte Tønne-saken Breirem til en profilert varsler, etter at hun nektet å signere en faktura på 1,5 millioner kroner som advokatkontoret BA-HR ville sende til tidligere helseminister Tore Tønne.

BA-HR endte opp med en irettesettelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, og en av advokatene fikk en bot på 50 000 kr av Økokrim for fakturaforfalskning. Breirem fikk sparken.

• SE OGSÅ: Mitt livs mareritt – Kari Breirem i Brennpunkt

Ikke interessert i nabokjerringa

Siden da har Breirem (65) talt varslernes sak, blant annet gjennom å sitte i regjeringens utvalg for å vurdere varsling i Arbeidsmiljøloven og ved å skrive boken «På BA-HR bakke».

Advokaten synes det er trist at varslere ikke har et bedre vern i Norge.

– Vi har så mange flotte tanker om demokrati, åpenhet og nabokjerringa som sier ifra. Men når det kommer til stykket så er man ikke interessert. Slik er varslernes hverdag.

Ifølge Breirem er sjefene ofte mer opptatt av å forsvare et system enn å lytte på kritikk. Det er noen av de samme erfaringene som Heidi Follett gjør seg i sin kronikk.

– Det er system som ikke fungerer. Lederne kommer i en forsvarsposisjon for å forsvare systemet. Man har en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om at gjengjeldelse er forbudt. Men det virker ikke som om det har noen effekt. Man kjører en personalsak og blir kvitt varsleren, eller så finner vedkommende ut at presset blir for stort, og slutter, sier Breirem til NRK.no.

NAV ønsker ikke å kommentere

Breirem mener det er en lederoppgave å ha gode retningslinjer for varslere.

– Slik jeg ser det er norske arbeidstakerne veldig lojale overfor arbeidsgiveren, og det skal mye til før man hopper ut i det. Da burde man ta varslerne på alvor, og det er ledernes ansvar.

– Men jeg tror enkelte bedrifter, særlig i offentlig sektor, er mest opptatt av å vise at systemet fungerer og lukker øyene for kritikk.

Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i NAV, har tidligere avvist kritikken som kommer frem i Folletts kronikk.

NAV er ikke interessert i å delta i NRK. nos sak om varslere, og ønsker heller ikke å svare for hvordan NAV imøtekommer kritikk fra varslere.

System som råtner

Det kan få store samfunnsmessige konsekvenser om man ikke tar varslere på alvor, mener Breirem, og trekker fram konklusjonene som kom fra 22. juli-kommisjonen.

– Vi får et system som råtner innenfra. Man tør ikke si ifra, men bare lukker øynene.

Etter den knusende rapporten fra 22. juli-kommisjonen ble lagt fram, uttalte justisminister Grete Faremo at hun vil ha varslere. Hun vil også gi politifolk en uavhengig kanal for å varsle anonymt om det de mener er galt og kritikkverdig.

Arbeidsdepartementet ønsker ikke å svare på om det kan være aktuelt å gi andre offentlige ansatte mulighet til å tipse anonymt gjennom uavhengige kanaler.

Evaluerer loven på nytt

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling ble innført i 2007. De var omdiskuterte da de ble vedtatt, og en rapport fra 2010 viser at virksomhetene ofte mangler rutiner for intern varsling. I tillegg har virksomhetene som mottar varslingsinformasjonen gjerne liten kunnskap om hvordan slike saker bør håndteres.

Nå er Arbeidsdepartementet i gang med å evaluere loven på nytt.

– Evalueringen omfatter både en gjennomgang av hva forskning kan fortelle oss om varsling og hvordan varslingsreglene fungerer, og en omfattende analyse av rettspraksis i varslingssaker, skriver Cecilie Bjelland, statssekretær i Arbeidsdepartementet, til NRK.no i en e-post.

Eget varslingsorgan

Kari Breirem, varsleren som i dag jobber som advokat i Oslo, er ikke fornøyd med dagens lovgivning. Hun tror et eget varslingsorgan ville gitt en bedre beskyttelse for varslere, og kjempet for et slikt organ da hun satt i referanseutvalget som skulle vurdere bestemmelsene om varsling som ble en del av Arbeidsmiljøloven i 2007.

– Det finnes ikke et sted hvor varslere kan gå i dag. Et varslingsorgan, som ikke trenger å bestå av mer enn to-tre mennesker, kunne gitt bistand og råd – om hva som kan skje, hva som vil skje og hvordan varsleren bør gå videre.

Det trengs også en holdningsendring i den norske offentligheten, mener Breirem. Vi er for opptatte av at alt er så bra i Norge at vi ikke tar reell systemkritikk på alvor.

– Vi må ta inn over oss at ting kan bli bedre. Det er mange fine ting i Norge, men det er forbedringspotensial på mange felt.

• LES OGSÅ: – Varsling fungerer i Norge
• LES OGSÅ: – Varslarane taper alltid