NRK publiserte i dag en kronikk på våre debattsider Ytring hvor lærerutdannede Henriette Høilund-Kaupang fortalte om hvorfor hun sluttet i jobben etter bare to måneder.
Den da 27 år gamle lektoren forteller at hun ble overlesset med arbeidsoppgaver og ble møtt med døve ører og dårlig oppfølging fra skoleledelsen.
– Jeg jobbet 14 timer om dagen. Jeg rakk ikke å spise eller gå på do. Jeg sov ikke, skriver hun i kronikken.
Etter to måneder, inkludert to uker sykmelding, valgte hun å slutte og skifte jobb til resepsjonist.
Vil forebygge sjokk
Skolepolitisk talskvinne i Fremskrittspartiet Mette Hanekamhaug sier til NRK.no at denne historien ikke er enestående.
– Regjeringen er mest opptatt av rekruttering, men det hjelper ikke når vi mister en fjerdedel av dem som utdanner seg i løpet av det første året. Vi må også jobbe med å holde på dem vi faktisk har, sier Hanekamhaug.
Frp-politikeren vil komme fenomenet som omtales som «praksissjokk» til livs:
– Det er ikke nok praksis i dagens lærerutdanning. Det er dyrt, men vi mener at dette er noe man må prioritere mer. Da vil også sjokket være mye mindre når man kommer ut i jobb, sier Hanekamhaug som også mener at mentorordningen for ferske lærere bør utvides til å gjelde hele landet.
Mindre byråkrati
Hanekamhaug mener det i tillegg må ansettes andre yrkesgrupper i skolen som kan avlaste lærerne med administrative oppgaver som i dag kommer i tillegg til undervisningen.
Hun får støtte fra Venstres Trine Skei Grande.
– Det er ikke mulig å forlange at lærerne skal bruke mer tid med elevene, når de overøses av rundskriv og bestemmelser og må bruke tid på å dokumentere alt som skjer i klasserommet, skriver Grande i en e-post til NRK.
– Vi vil gi lærerne lov til å være lærer, i stedet for å være sekretærer, sosialarbeidere, mamma, statens veivesen, vaskehjelper og alle de andre tingene læreryrket inneholder i dag, mener venstrelederen.
– Kjenner seg igjen
Kronikken fra Høilund-Kaupang har også vekket engasjementet blant NRK.nos lesere i dag.
«Har vært lærer. I 2 år. Jeg opplevde nesten nøyaktig det samme. Og konklusjonen var ikke vanskelig å ta. For å bevare min egen helse og samtidig ikke utsette eleven for overarbeidet/nedfor og dårlig lærer, så var et bare en ting å gjøre. Kutte ut så fort som mulig.», skriver Lebio.
Alt var heller ikke bedre før, skal man tro tidligere lærer Sigrid Rennehvammen. Hun opplevde selv som nyutdannet å få klassestyreransvar for 40 elever.
«Jeg gikk på med krum hals.Hadde 34 undervisningstimer i uka, så jeg jobbet hele tida, også i helgene. Jeg gikk ned 8 kg fra august til jul, og jeg hadde en rektor som bare satte krav, ingen støtte.», skriver Rennehvammen.
– Litt frafall er sunt
Andre mener derimot at lærerne har det for godt til å klage, eller at ikke alle nødvendigvis er skodd for yrket:
«Det faktum at det finnes lærere som faktisk jobber, betyr vel at Henriette faktisk ikke egner seg som lærer? Hun gir opp etter 2 måneder i ny jobb??? WTF???», skriver brukeren oladunk100.
– Kan det ikke være sånn at faktisk ikke alle egner seg til å jobbe som lærere, Hanekamhaug?
– De som ikke passer til jobben skal siles ut i løpet av utdanningen. Man har i dag en skikkelighetsvurdering underveis som nok bør brukes i større grad. Litt frafall er sunt, men det er ikke mange andre yrker hvor så mange slutter i løpet av det første året, sier hun.
Hanekamhaug understreker at de fleste som blir i jobben trolig også trives med yrket.
– Jeg tror at de som går inn i læreryrket virkelig har et reelt ønske om å lære bort. Det er ett av de viktigste yrkene vi har, sier Hanekamhaug.