– Her er vårens «høst» av strandsøppel fra Tromsø og Karlsøy. Det ble et bra lass. Jeg tenker at dette er mengder som kanskje vil få folk til å stille noen spørsmål, sier prosjektleder for Ren Kyst, Bo Eide.
Han har vært med Kystvakta på sin første halvårlige innsamling langs kysten i Troms, og er opprørt over fangstens størrelse. Mengden søppel som flyter i havet og driver i land langs kysten kan tydelig sees på bildene.
Saken fortsetter under bildegalleriet
Det er plass til omtrent 22 kubikkmeter søppel i en konteiner (se bilde). Kystvakta fyller fem til seks slike konteinere i året. Det blir anslagsvis 150 kubikkmeter med søppel i året, og det bare fra Troms.
– Jeg skulle gjerne dumpet dette på Ricakaia og bedt folk om se om det var noe de kjente igjen, sier Eide en smule sarkastisk.
- Les også:
- Les mer:
Søppelplukkingen er en del av prosjektet «Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy» er et stort samarbeid mellom kommuner, fylkesmann, fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet, Kystvakten og avfallsselskap. I tillegg kommer bedrifter, frivillige organisasjoner, skoler og andre frivillige som hjelper til.
Prosjektet er i all hovedsak finansiert gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen, men mange andre bidrar med arbeidstid og annen innsats.
Voksende problem
Marin forsøpling er et voksende globalt miljøproblem. På grunn av beliggenheten i forhold til strøm- og vindmønstre tar Norges kyst imot en god del marint avfall fra både fjerne og nære havområder, og mesteparten er «uidentifiserbar plast».
Selv om plast kun representerer ti prosent av den årlige genererte avfallsmengden på verdensbasis, utgjør det syntetiske materialet hele 75 prosent av den akkumulerte mengden søppel som finnes i havet.
Plasten deles opp i bitte små partikler som tas opp av plankton og deretter videre oppover i næringskjeden. Større plastrester er et alvorlig problem for fugler, fisk og andre rter som lever i og av sjøen.
Tromsø kommune har de siste fire-fem årene hatt et økende engasjement rundt marin forsøpling. Bo Eide brenner sterkt for denne saken. Han har jobbet for «Hold Norge Rent» og «Den Nasjonale Strandryddedagen» som startet i 2010. Siden har det ballet på seg.
- Les også:
- Les mer:
– Det startet med at Rekvika strand ved Skulsfjorden på Kvaløya ble ryddet, og den ryddes fortsatt. Vi registrerer hver minste lille bit, sier Eide.
Registreringene sendes til Miljødirektoratet. Derfra koordineres de norske registreringene og sendes videre til Brussel og EU, som holder oversikt.
Dumpes fra skip og anlegg på havet
Eide forteller at det er liten tvil om hvor alt søppelet stammer fra. Han ønsker ikke å henge ut noen grupper mer enn andre, men sier at det kommer fra båter og marin virksomhet fra sjøen.
– Her i nord kommer 99 prosent fra sjøen. På en del steder vet vi ganske mye om hvor dette stammer fra, men det er veldig vanskelig å plassere ansvaret, sier Eide.
Noen ganger har plukkerne funnet helt tilbake til opphavet. Det kan være navn og merking som fortsatt synes på søpla. Den lengste «søppelreisen» som er dokumentert stammet fra den sørlige delen av den engelske Nordsjøen.
Det finnes et tydelig og strengt internasjonalt regelverk for marin avfallshåndtering som alle må forholde seg til. Det skal imidlertid bare en rusletur langs stranda til for å konstatere at dette stadig brytes.
– Det er veldig tydelig at her har noen gjort noe de ikke skal gjøre. Om det er norske eller utenlandske båter skal ikke sies så mye om, men det er ikke alle nasjoner som har like godt regelverk, kultur og rutiner på avfallshåndtering til sjøs, sier Eide.
