WWF: – Dette problemet er enormt

– Problemet er enormt. Dette er både et lokalt anliggende i Norge, og et globalt anliggende. Det er først nå vi begynner å se hvor alvorlig dette egentlig er.

Det sier Fredrik Myhre, fiskeri og havmiljørådgiver hos WWF.

– Myndighetene har ikke gjort nok så langt. Det skyldes dels at kunnskapen rundt marin forsøpling har vært, og fremdeles er, mangelfull. Det er en økende bevissthet internasjonalt, men den burde vært der lenge før.

– I Norge begynner engasjementet å ta seg opp. Blant annet har konseptet «Hold Norge Rent» bidratt til å øke engasjementet blant folk, legger han til.

Ny rekord

«Hold Norge Rent» er en side som organiserer frivillige mot forsøpling av det offentlige rom. Det er Avfall Norge som står bak konseptet. 10. mai inviterte de til rydding av strender over hele landet.

– Aksjonen startet opprinnelig i Australia. Den globale strandryddingsdagen er på høsten, men i Europa har vi en egen felles strandryddingsdag i regi av Europakommisjonen, sier kampanjeleder Mali Hole Skogen.

Årets aksjon var den fjerde i rekken, og engasjerte over 12.000 frivillige fordelt på over 600 lag, foreninger og aktører over hele landet, noe som er ny rekord.

– Nytt av året var at vi også fikk engasjert Norges Dykerforbund. Med deres hjelp ble det hentet opp blant annet bilbatterier og vaskemaskiner som var dumpet langs kysten. For en ting er det vi finner langs stranden, en annen er det som legger seg i havbunnen, fortsetter Hole Skogen.

Fjernet over hundre tonn søppel

I fjor ble 300 kilometer med strender ryddet av cirka 10.000 frivillige, som til sammen donerte over 16.000 arbeidstimer.

Hele 116 tonn plast og søppel ble fjernet.

Og selv om tallene for 2014 enda ikke er helt klare, konkluderer sekretariatet allerede med en klar økning i mengden plast og søppel samlet inn under årets aksjon.

– Vi har ikke full oversikt, men vi vet at det er samlet inn mye mer i år enn det er gjort tidligere. Det skyldes delvis bedre rapportering, men mange av rydderne melder også om betydelige større mengder søppel i og rundt strendene, sier Hole Skogen.

Begrenset kunnskap

Det er snart fire år siden Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning (begge disse ble i 2013 slått sammen til dagens ’Miljødirektorat’, jour. anm.) samlet sammen det som fantes av informasjon og kunnskap om marin forsøpling i Norge.

Rapporten beskriver de miljøkonsekvenser som er forbundet med marin forsøpling og omfanget av miljøproblemet i norske farvann. En oppdatert versjon av denne rapporten er ventet offentliggjort i løpet av juli i år.

I rapporten, som ligger offentlig tilgengelig på Internett, slås det fast at man har begrenset kunnskap om både omfanget av og kildene til marin forsøpling i Norge.

– Marin forsøpling utgjør en reell trussel mot det marine miljø og kan føre til betydelige skader og lidelser for marint dyreliv. Sjøfugl spiser plastfragmenter som forveksles med mat, og sjøpattedyr setter seg fast i gamle line og garnrester, slås det fast i innledningen.

• Les også: Ny metode skal løse lundefuglgåten

Årlig dokumenteres det flere tilfeller der dyr dør som følge av marint søppel, og belastningen kan være kritisk for arter som allerede befinner seg i en presset bestandssituasjon, heter det videre i rapporten, som ble publisert første gang februar 2011.

(artikkelen fortsetter under)

Etterlyser opprydding

Mali Hole Skogen, som følger utviklingen på nært hold, beskriver situasjonen som dramatisk.

– Det jeg etterlyser er en systematisert opprydding i regi av myndighetene. Det meste av det de frivillige finner er plastavfall, og når dette brytes ned til mikropartikler blir det umulig å samle opp, sier hun.

For selv om plast kun representerer ti prosent av den årlige genererte avfallsmengden på verdensbasis, utgjør det syntetiske materialet hele 75 prosent av den akkumulerte mengden søppel som finnes i havet.

Levetiden på avfallet kan variere fra mellom hundre til tusenvis av år, og havner i fordøyelsessystemet til et vidt spekter av både små og store organismer etter hvert som søppelet brytes ned til stadig mindre bestanddeler.

– Noe så enkelt som sigarettsneiper viser hvor enkelt det er å forsøple. Mange kaster sigarettsneipen fra seg på gata. Det man ikke tenker på er at filteret har hele 95 prosent plastinnhold, som tar mellom 10 og 12 år å bryte ned. Når det begynner å regne, løftes det opp og ender opp ute i havet, hvor sjøfugl tar det for mat. Så man kan bidra til marin forsøpling, selv i bysentrum, sier Fredrik Myhre.

Mangler studier

Nettstedet Miljostatus.no, som er et nettsted utviklet av miljødirektoratene i Norge, skriver at plast kan inneholde miljøfarlige stoffer som bisfenol A og ftalater, og at avfallet kan trekke til seg vannavstøtende organiske miljøgifter som for eksempel PCB, PAH og bromerte flammehemmere.

«Hvis et dyr skulle få i seg slik plast, kan det føre til at dyret blir akutt forgiftet eller at miljøgiftene spres videre i næringskjedene», står det videre.

– Det store spørsmålet er hvor all søpla kommer fra og hvilke konkrete konsekvenser det får for livet i sjøen, og det er det umulig å svare på fordi overvåkningen i Norge i dag nærmest er ikke-eksisterende. Det eneste som finnes er et overvåkingsprogram knyttet til OSPAR konvensjonen, men det er bare en dråpe i havet i forhold til hva som trengs, mener Mali Hole Skogen.

Hun får støtte fra Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.

– Det er gjort få inngående studier i Norge med tanke på hvilke konsekvenser dette får livet i havet. Vi har for lite kunnskap, sier han.

– Dette gjelder ikke bare Norge, men internasjonalt også. Det er behov for studier av hvordan plast tas opp i marine organismer samt hvordan miljøgiftene i plastpartiklene påvirker marine organismer.

Langt fra målsettingene

Programmet det vises til, OSPAR, er en avtale som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet.

Fordi marint søppel har sin opprinnelse fra mange ulike aktiviteter og kan bli ført med havstrømmene på tvers av landegrensene, er et internasjonalt samarbeid en forutsetning for å håndtere forsøplingsspørsmålet langs kystområdene.

Konvensjonen ble undertegnet i 1992, er juridisk bindene og kombinerer Oslo-konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensing, utdyper Miljødirektoratet på sine nettsider.

Arbeidet er fordelt på fem komiteer, hvor marin forsøpling hører inn under komiteen som jobber med miljømessige påvirkninger fra menneskelig aktivitet. Norges arbeid i denne komiteen ledes av Miljødirektoratet, men flere direktorater og departementer deltar i arbeidet.

I en e-post til NRK forklarer seniorrådgiver Erlend Standal at syv strender i Norge (fem langs fastlandet og to på Svalbard) registreres med faste intervaller for å se på trender i mengde og kilder til avfall, som så rapporteres inn til en felles database for alle OSPAR-landene.

Siden 2000 har det blitt samlet inn hele 1083 kubikkmeter med søppel ved tre mindre strandstrekninger bare på Svalbard.

Videre undersøkes magesekken til havhesten, en sjøfugl som tilhører gruppen stormfugler. I en indikator utviklet av OSPAR er målsettingen at mindre enn 10 prosent av havhestene som blir funnet døde på stranda skal ha mer enn 0,1 gram plastpartikler i magen.

For landene som ligger rundt Nordsjøen var det ved registreringer fra 2007 til 2011 62 prosent av de undersøkte fuglene som hadde mer enn 0,1 fram plastpartikler i magen, med gjennomsnittlig 0,38 gram per fugl.

Hele 98 prosent av havhestene i Norge har plastikk i magesekken, skriver WWF.

– Samarbeid viktig

Seksjonssjef Eva Degré i Miljødirektoratet forklarer at OSPAR-kommisjonen består av 15 medlemsland og EU-kommisjonen, at møtene i kommisjonen er OSPARs besluttende forum og at medlemmene møtes en gang i året.

– Neste møte finner sted i Cascais i Portugal kommende uke. Da skal landene diskutere en omfattende handlingsplan mot marin forsøpling, sier hun.

Degré er enig i at man har for lite kunnskap om emnet her til lands, og at Norge har vært trege med å komme i gang med nødvendig overvåkning.

– Vi vet minst om mikroplast og hvordan dette påvirker dyrebestandene. Når det er sagt så ser vi at søpla ligger der og at det er et problem som krever fokus.

– Hvordan jobber dere i direktoratet mot marin forsøpling?

– Samarbeid med andre land er viktig, men det går tregt. Dette er et stort tema, og landene har ulike problemer og ulike interesser. Statens naturoppsyn foretar ryddeaksjoner, og vi forsøker å gjøre det lettere å levere inn avfall. Men vi har fremdeles en vei å gå, sier Degré.

Fredrik Myhre i WWF er enig.

– All plast som er blitt produsert siden 1950, og som enten ikke er brent eller i bruk, befinner seg ute i naturen. Så det er snakk om betydelige mengder. Vi trenger gode resirkuleringssystemer for å unngå at mer søppel ender opp i havene.

36.000 tonn ender opp i Norge

Av de 6,4 millioner tonn avfall som havner i verdenshavene årlig, ender 36.000 tonn opp i norske farvann. Videre har forskere i USA nylig estimert at mer enn en trillion små plastbiter kan ende opp med å bli frigjort fra isen i Arktis hvis dagens smeltetrender vedvarer.

Omfanget av marin forsøpling kan dermed bli et tiltagende problem i årene som kommer.

– Derfor er det viktig at det handles nå, avslutter Fredrik Myhre.