Anbefalingene om å utvide Øvre Anarjohka nasjonalpark og å opprette nasjonalpark og landskapsvern i Goahteluoppal har vært ferdige i snart fem år, uten at noe har skjedd.
Nå har regjeringen tatt planene fram igjen. Men det kan ende med at ingen av områdene blir vernet, sier statssekretær Leif Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet.
– Det er nødvendig å lytte til lokalbefolkningen før man treffer et vernevedtak, eller eventuelt legger vernesaken til side dersom lokal motstand skulle tilsi dette, sier Lunde til NRK.
SV tok vernepause
TAR AVGJØRELSEN: Tine Sundtoft kommer til Finnmark for å gjøre seg opp en mening.
Foto: Stein Schinstad / nrkDa Erik Solheim var miljøvernminister for SV, lovet han å besøke Finnmark før han sa ja til mer vern i fylket. Siden har verneplanene ligget i skuffen til to nye miljøvernministre.
Nå er det Tine Sundtoft som plukker opp hansken.
– Hun vil besøke Finnmark til sommeren og høre både motforestillingene og argumenter for vern, og se disse områdene selv, sier Lunde.
Han antyder at det endelige vedtaket kommer til høsten eller vinteren.
Myr og fugl
– De store våtmarksområdene i indre Finnmark er landets viktigste hekkeområder for en rekke arter av våtmarksfugl. Antall sjeldne og sårbare arter er høyt, heter det i innstillingen fra Direktoratet for naturforvaltning.
Den kjente biologen Karl Birger Strann har jobbet i området i flere tiår:
– Både skadelig barmarkskjøring, klimaendringer og en rekke andre ting påvirker miljøet nå. Da er det viktig å ha noen områder som er sikret mot inngrep, og som følges opp med en form for overvåkning, sier Strann til NRK.
Vil ha næringsvirkomhet
Sametinget har krevd at tradisjonelle næringer må kunne fortsette hvis områdene blir vernet.
– Generelt vil dagens bruk i all hovedsak kunne fortsette i områder som er vernet. Men det kan bli noe strengere regler for blant annet oppføring av nye bygninger og motorferdsel, sier Lunde.
- Les verneforslagene fra Direktoratet for naturforvaltning:
Strann mener det er avgjørende at de som forvalter områdene har nok kompetanse.
– I visse perioder av året er områdene mer sårbare. Hvis man har et godt og aktivt forvaltningsregime, så ser ikke jeg noen problemer i det at man både kan ha et vern og bruke områdene til næring, sier Strann.
Også verneplanen for myrer og våtmark i resten av Finmark har ligget i skuffen i årevis. Statsråden vil vurdere den også på sitt besøk, sier Lunde.
