Danser drømmen i London

– Jeg har alltid drømt om å gå på danseskole i London.

Lise Bye Damsgård (21) fra Tromsø er ei av fire tromsøjenter som lever ut drømmen på danseskolen London Studio Centre. På danselinja til Trinity Laban i Greenwich går ytterligere tre jenter fra Troms. Dette er begge skoler som er kjent for høyt nivå.

Å bli danser på internasjonalt nivå krever talent, men også hardt arbeid.

– Men vi er kommet til London for å danse. Hjemme er så mye annet i tillegg, men her er det kun dansen å konsentrere seg om, sier tromsøjenta Ida Johanne Hessen (19).

Dans mer anerkjent her

– Jeg ville gjerne ut i verden og oppleve et bredt spekter av dans. For dans er ikke så stort i Norge som det er her, sier Magda Nordmo Nordstrøm (21) fra Nordreisa/ Andøya.

Sammen med og Sara Kaspersen (22) og Jaqueline Eloquence (21) fra Harstad studerer hun på Trinity Laban.

– Dansemiljøet er større her, og det er lettere å prate med folk om dans. Dans er ikke så fremmed som det er for mange i Norge, mener Sara.

– Jeg har vært på forestillinger hvor publikum ikke har unger som danser, men kommer på danseforestillinger fordi det er kunst, fordi de liker å se det. Og det tror jeg er veldig sjelden det skjer i Norge. Og det viser hvor stort det er her, og at dans er regna som en eksklusiv kunst, sier Magda.

Roser tromsømiljø

Med unntak av Jaqueline har alle tromsjentene i London startet veien mot en tøff dansekarriere i Tromsø.

Nå gir de et stadig voksende, profesjonelt dansemiljø i ishavsbyen ros for at så mange fra fylket har mulighet til å følge drømmen om å bli danser.

– Kulturskolen i Tromsø har alt å si for at vi har kommet oss hit. Vi har fått sinnssyk bra støtte fra lærere og elever der. Lærerne gjør det de kan for at flest mulig skal gå videre med dans, forteller Ida Johanne.

– Det er veldig bra miljø i Tromsø. Kulturskolen er helt fantastisk, og også danselinja på Kongsbakken har betydd mye for min del. Og så er det etter hvert flere små miljøer og grupper som driver med dans, sier Marte Joensen (19).

Selv hadde de en rollemodell i ei annen tromsøjente, Karianne Andreassen, som går to klasser over dem på London Studio Centre.

– Vi så jo veldig opp til de som turde å gå videre med dans. For det er jo skummelt å satse alt på ei framtid som er så avhengig av kroppen. For den må jo fungere 100 prosent hver dag, sier Ida Johanne.

Starta seint å danse

Mens London Studio Centre fokuserer på jazzdans og musikal, er Trinity Laban stedet for samtidsdans.

– Jeg starta å danse veldig seint i forhold til alder. Og i Norge møtte jeg en del danselærere som sa til meg at jeg var for seint ute til å bli en danser, mens på Laban er det mange som ikke har dansa før i det hele tatt som kommer inn på skolen. De har kanskje drevet med yoga eller performance og kommer inn fordi de har potensial for noe innen dansekunsten. Det er ikke bare teknisk flinke dansere som ser bra ut på scenen, men dansere som kan tenke og skape og engasjere mer, mener Magda.

Hun får støtte fra Sara, som også har barchelor i dans fra Kunsthøgskolen i Oslo.

– Nettopp det gjør Laban til et veldig spennende sted å være. Jeg går i klasse med folk som har helt annen bakgrunn enn meg.

Framtida vanskelig å planlegge

For jentene på London Studio Centre er drømmene ulike, selv om de lærer mye musikaldans. Mens Marte kunne tenke seg å danse i musikal, er de to andre mer opptatt av jazzdans.

Ved Trinity Laban i Greenwich drømmer Jaqueline om at dansen skal ta henne verden rundt.

– Men det er vanskelig å si om man kommer inn i det kompaniet man ønsker.

– Dans er et yrke der det er nesten umulig å planlegge framtida. For oss er det auditioner og tilfeldigheter. Det er mye som kan skje veldig fort, men også mye som er vanskelig som du må jobbe lenge for, sier Sara.

– Er det vanskelig å drømme videre? .

– Nei det er ikke vanskelig å drømme, men det er vanskelig å legge en plan.