Ordningen ble opprettet etter grunnstøtinga til «Full City» i Frierfjorden i 2009, men slepebåtene har ikke hatt noen alvorlige oppdrag siden da.
I perioden 2010 til 2014 utførte Kystvakten 271 slep – seks ganger flere oppdrag enn Kystverkets innleide slepebåter i samme periode. Det gjorde de uten å være en del av den nasjonale slepebåtberedskapen. Nå tar kommandørkaptein Steve Olsen til orde for at Kystvakten kan overta denne beredskapen.
– For staten Norge må det være bedre å utnytte oss og våre ressurser, og vi er også til stede der havariene faktisk skjer, sier Olsen.
Kystvakten får støtte
Det et forslag både miljøorganisasjonen Bellona og Norges Fiskarlag støtter.
– Det vil være lurt å gi pengene og oppdraget til Kystvakten i stedet. Kystvakten gjør en god jobb, og er av oss fiskere sett på som havets barmhjertige samaritan. De har hjulpet oss ut av mange kinkige situasjoner. De ute på havet 365 døgn i året. Det er større sjanse for at en kystvaktbåt er i nærheten av en alvorlig situasjon, enn en båt som ligger ved kai, sier leder av Norges fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.
– Ikke bortkastede penger
Ansvarlig for skipssikkerheten hos Bellona Sigurd Enge støtter forslaget til Kystvakten, men synes likevel ikke pengene har vært bortkastet.
– At du avverger et giganthavari har du betalt beredskapen i mange år rent samfunnsmessig sett.
Men Enge innser at pengene må brukes smartere for å hindre at Stortinget på sikt fjerner hele beredskapen. Og da syns han styrking av Kystvakta er en god erstatning for dagens innkjøpte slepebåtberedskap.
– For å utnytte de ganske store summene som brukes på dette litt smartere, tror jeg Kystvakten kan bidra til i stort monn, sier Enge.