Svindyre statlige slepebåter har nesten ingen oppdrag

Etter grunnstøtingen til bulkskipet «Full City» ved Langesund i Vestfold i 2009 lovte den daværende rødgrønne regjeringen full satsing på en nasjonal slepebåtberedskap.

Fra 2010 og til i dag har staten leid inn slepebåter, stasjonert ved havner i Nord-Norge, Vestlandet og Sørlandet, for å sikre at tankskip fulle av olje ikke går på grunn langs kysten vår.

Ifølge tall fra Samferdselsdepartementet er det brukt 1,12 milliarder kroner til denne beredskapen siden 2010.

Men i denne femårsperioden har slepebåtene i snitt utført under to slep i året per båt, viser en gjennomgang av årsrapportene som NRK har gjort. Noen år har enkelte av slepebåtene ingen oppdrag viser Kystverkets egen statistikk.

– Det har ikke vært noen store hendelser i denne perioden. Det betyr ikke at beredskapen ikke har fungert, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly til NRK.no.

Kystvakten kan overta beredskapen

I perioden 2010 til 2014 utførte Kystvakten 271 slep – seks ganger flere oppdrag enn Kystverkets innleide slepebåter i samme periode. Det gjorde de uten å være en del av den nasjonale slepebåtberedskapen. Det syns senior stabsoffiser i Kystvakten, Steve Olsen, er noe merkelig.

– For staten Norge må det være bedre å utnytte oss og våre ressurser, og vi er også til stede der havariene faktisk skjer, forklarer Olsen.

Men har deres skip også nok motorkraft til å hjelpe de største tankskipene?

– Fem av våre fartøy tilfredsstiller samme krav som Kystverkets slepebåtberedskap.

Men Olsen legger til at Kystvakten er avhengig av økte budsjetter og noen få ekstra kystvaktskip skal man kunne overta slepebåtberedskapen fullt ut.

Vil finne andre oppgaver

– Jeg har spilt inn til mine folk om vi kan finne andre oppgaver til disse slepebåtene slik at de ikke bare ligger og venter på et havari, sier statsråd Ketil Solvik-Olsen i Samferdsel- og beredskapsdepartementet til NRK.

I fjor overtok han ansvaret for Kystverkets slepebåtberedskap.

– Men er det verdt å bruke penger på statlige slepebåter som knapt har slepeoppdrag når for eksempel Kystvakten sier de potensielt kan overta ansvaret?

– En slepebåtberedskap vet vi koster penger, men vi er i gang med å drøfte hvordan dette kan løses på en mest mulig effektiv måte, sier Solvik-Olsen.

Konkurrerer ikke om slep

Kystverket forklarer de få oppdragene til slepebåtene med at de aldri vil konkurrere med kommersielle aktører om slep og at man dekker ulike behov.

– De kystnære oppdragene tar Redningsselskapet og Kystvakten, mens våre båter er i beredskap for de store tankskipene som går lenger ut, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly.