Hopp til innhold

Hjørnesteinsbedriften stanser produksjon – får store konsekvenser for flere lokalsamfunn

Når en hjørnesteinsbedrift i et lite fiskevær stanser mottak av fisk, får det store konsekvenser langs hele helgelandskysten. I mellomtiden må fiskerne holde seg på land og håpe på at mottakene åpner igjen.

Træna Seafoods stans i mottak av fisk skaper konsekvenser for Ann Lois Hansen, Stein Morten Nystrøm, Siv Renate Johansen, Tobias Olsen og Hjalmar Olsen.

Torsdag kom den nedslående nyheten om at hjørnesteinsbedriften Træna Seafood AS varslet full stans i mottaket av fisk. Det rammer flere fiskemottak på helgelandskysten.

Foto: Privat

– Jeg har panikk jeg også. Vi er en liten bedrift som er innleid og har en faktura som har gått ut. Så vi er bekymret for pengene våre også.

Det sier Stein Morten Nystrøm.

De siste dagene har vært tøffe. Bedriften hans har ansvar for mottak av fisk for Træna Seafood på øya Bolga i Meløy kommune.

Torsdag kom den nedslående nyheten om at hjørnesteinsbedriften Træna Seafood AS varslet full stans i mottaket av fisk.

– Uten fiskebruket er det ikke noen vits i å bo her ute, ikke for min del i hvert fall, sa Sander Elias Norø (22), fisker på Norges eldste fiskevær Træna til NRK, fredag.

Men det er ikke bare på øya Træna at stansen i produksjonen får konsekvenser. For Træna Seafood har mottak fire andre steder på Helgelandskysten.

Sammen med samboeren Siv Renate Johansen står Nystrøm bak bedriften Simo drift.

I mindre øysamfunn er det ikke uvanlig at man har en finger med i spillet på flere områder. Det gjelder i aller høyeste grad også bedriften til Nystrøm og Johansen. De driver med alt fra overnatting på det lokale rorbuanlegget, til snekring og veiarbeid.

Mister viktig inntekt

Da de tok ansvaret for det lokale fiskebruket, var de nødt til å vende tommelen ned for flere oppdrag. Dermed ble mottak av fisk en viktig inntekt.

– Rorbuanlegget er sesongbasert. Det var fiskemottaket og brøytinga vi skulle basere oss på i vinter, sier han.

Siv Renate Johansen og Stein Morten Nystrøm driver fiskemottaket på Bolga, rorbuanlegget, snekkerfirma og brøytetjeneste. Hvis de flytter, vil det merkes for hele samfunnet på øya.

Siv Renate Johansen og Stein Morten Nystrøm må skaffe seg en ny inntektskilde. Hvis ikke må de vurdere om de kan være på øya framover.

Foto: Privat

Men det er ikke så mye snø på øya i løpet av en vintersesong. Og når inntekten fra fiskemottaket forsvinner, er Nystrøm usikker på framtiden.

– Finner vi ikke noe mer å gjøre må vi vurdere om vi i det hele tatt kan være på øya.

Og velger de å forlate, kan det gå ut over den lokale skolen. For med åtte elever, hvor fire av dem tilhører familien til Nystrøm og Johansen, vil det ikke være mange igjen. Og færre blir det når en av de fire gjenværende er i gang med siste året på ungdomsskolen nå.

– Så jeg tror ikke det blir skole her, for å si det sånn, sier Nystrøm.

Gjør det noe at fiskemottak langs kysten legges ned, da?

Tragisk

– Det er tragisk at slike ting skjer, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Det er helt forferdelig.

Det sier Ann Lois Hansen fra Selvær. Også her har Træna Seafood mottak av fisk.

25-åringen ønsker å bo på barndomsøya si. Men nå er det stans i mottak av fisk på øya. Nå har de lokale fiskerne ingen plass å levere fangsten, og det kan få konsekvenser.

Ann Lois Hansen (25) er bekymret for fremtiden på Selvær hvis fiskemottaket må legge ned.

Ann Lois Hansen (25) er bekymret for øyas framtid. Selv har hun ingen planer med å flytte med det første.

Foto: Privat

– Noen mister inntekten sin. De får ikke levert her. Da må de dra lenger unna til andre mottak som forhåpentligvis har kapasitet. De må kanskje gjøre som på vinterfisket, og dra til Lofoten eller andre plasser. Da blir det trist, og da mister vi folk, sier Hansen som drifter den lokale butikken når Maren ikke er der.

Selv har hun ikke noe lyst til å forlate bygda.

– Dette er heimen min, og jeg vil være boende her. Jeg er født og oppvokst her, og har vært borte nok i mange år til å kjenne at jeg er lei storbyen og vil være på øya, sier hun.

– Krise

23 år gamle Tobias Olsen kom inn i fiskeryrket for i underkant av ett år siden. Han liker ikke at det lokale fiskemottaket på Nesøya nå stanser mottak av fisk.

– Det er veldig krise når man begynner å tenke på at dette er så ustabilt. Man begynner da å tenke i andre baner med andre yrker. Det er veldig trist når jeg endelig har funnet det yrket jeg trives best med. For meg personlig er det veldig dumt og nesten en tragedie.

Olsen er stor tilhenger av å kunne bo og jobbe fra øya, men frykter nå for konsekvensene.

– For Nesøya konkret vil jeg si at dette er en stor krise. Du har mange som blir plaget av dette, sier han.

Fisker Tobias Olsen (23) på Nordnesøy (Rødøy) sier det er litt krise hvis fiskemottaket må legge ned.

Tobias Olsen (23) må nå belage seg på å reise langt for å levere fisk.

Foto: Thea Olsen Mathisen

For fiskerne konkret må de finne andre plasser å levere.

– Nå blir vi tvunget til å gå nordover. Til Røst eller Finnmark. Der har man fiskemottak i tillegg til bra fiske.

Men at det er mer tungvint, er det ingen tvil om. Samtidig går det ut over familiene som er igjen på øya.

– Vi blir lenge borte om gangen. Familiene blir berørt, og vi må kanskje bo i båtene, sier han.

Hjalmar Olsen, daglig leder ved Angellbruket - Træna Seafood si avdeling på Nordnesøy i Rødøy kommune.

Hjalmar Olsen er daglig leder ved fiskemottaket på Nesøya forbereder seg på stopp i produksjonen. – Nå blir det ikke noe å betale regningene med, verken for fiskerne eller for oss. Jeg har noen yngre karer som akkurat har startet å fiske. De har unger på tur, kjøpt seg hus og nå vet de ikke hva de skal gjøre, sier han til NRK.

Foto: Privat

Råstofftilgang

Hovedproblemet for Træna Seafood har vært råstofftilgangen. I vinter var det blant annet svikt i skreifisket.

– I tillegg er vi veldig avhengig av hyse i filetproduksjonen vår. Den har uteblitt i hele år. Det har kommet på toppen i tillegg til koronasituasjonen som var i hele fjor.

Det sier Per-Arne Ingebrigtsen, daglig leder i Træna Seafood.

I etterpåklokskapens lys mener han at de burde ha stengt ned i det pandemien startet.

– I ettertid ser vi at det antakelig vært bedre enn å holde på med den konkurransesituasjonen som det ble.

I første omgang permitterer bedriften 20 ansatte. De øvrige blir igjen fram til varelageret er tømt.

– Det er en reell fare for at vi går konkurs, sier han.

Samtidig er det fremdeles et håp.

– Vi må ta ned arbeidsstokken, ha mindre folk på jobb og få ned kostnadene. Så er det råstofftilgangen videre. Vi håper at hysa kommer tilbake i løpet av høsten, og at skreien er tilbake i vinter. Da ser vi at det kan være lys i enden av tunnelen.