– Hvordan skal de klare å levere selvangivelsen?

Norges teknolog- og ingeniørorganisasjon (NITO), er bekymret over utviklingen i matematikkferdighetene til norske skoleelever.

– Vi mangler over 9000 ingeniører nå, og mye av samfunnet er avhengig av ingeniørkompetanse. Og der er matematikken sentral, sier president Trond Markussen i NITO.

Tre år på rad har gjennomsnittskarakteren til videregående elever som er trukket opp i skriftlig matematikkeksamen på studieforberedende sunket. I 2012 var snittet 2,1 for de som valgte den enkleste mattematikken i 1. klasse, og 2,9 for de med teoretisk matte.

NITO-presidenten mener også matematikk er viktig for hver enkelt av oss i hverdagen, og viser til selvangivelsen som skal leveres ved utgangen av april.

– Der er jo matematikk viktig for oss alle, sier Markussen.

Stor overgang

2. klasseelevene ved Bodø videregående skole tar litt selvkritikk og innrømmer at de selv kan gjøre enda mer, men de tror også en av årsakene til det svake nivået er overgangen fra ungdomsskole til videregående.

– Vi er kanskje litt lat, men det er også en veldig stor overgang fra ungdomsskolen, sier Ingvild Marie Gullvik.

Klassekamerat Håkon Skaug Ingebrigtsen sier at mange går ned i karakter når de begynner på videregående. Selv har han måttet jobbe mye mer hjemme enn tidligere for å klare å holde følge i faget.

– Det var det jeg gjorde feil i fjor. Da fikk jeg mange toere og enere, men dette skoleåret har jeg klart å komme meg opp. Jeg jobber mye hjemme, sier Skaug Ingebrigtsen.

Han blar gjennom prøven som lærereren har rettet og akkurat delt ut. På arket står det 4.

– Jeg er sånn passe fornøyd. Jeg hadde håpet på en femmer.

– Eksamen var ikke vanskelig

Det er Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for å utforme eksamensoppgavene. De har fått tilbakemelding fra alle sensorene etter fjorårets eksamen, og de kan ikke se at det er noen spesiell årsak til de svake resultatene.

– Det er ikke noe som tilsier at eksamen var for vanskelig, sier Siv Hilde Lindstrøm, avdelingsdirektør for vurdering i Utdanningsdirektoratet.

Derfor blir også årets eksamener i matematikk laget ut fra målene til læreplanen.

Polynomfunksjon eller ikke?

Lærer Tor Sigurd Langeland ved Bodø videregående skole er ikke overrasket over resultatet.

– Nei, jeg tror faktisk nivået på norske elever er lavt dessverre. Jeg tror problemet starter på første skoledag. Det hjelper heller ikke at de kanskje jobber mindre nå enn før, og Pisa-undersøkelsene viser jo også at Norge gjør det dårligere enn sammenlignbare land.

Han sier også at det er svært utfordrende å skulle undervise elever på svært ulikt kunnskapsnivå. Som lærer prøver han å legge seg på midten, og det fører til at noen kjeder seg og andre ikke forstår noenting.

– Det er lettere å ha grupper på samme ferdighetsnivå. Selv om intensjonen min er å stimulere de flinke elevene, blir det ofte til at man hjelper de som er svake, sier Langeland.

(artikkelen fortsetter under)

Etterlyser penger

NITO er opptatt av at matematikken gjøres artig og interessant for elevene. De mener også at man må gi elevene noen knagger å henge matematikken på, og synes det er bra at teknologi er blitt et valgfag i ungdomssskolen.

– På ungdomsskolen er det kommet åtte nye valgfag, blant annet teknologi i praksis og forskning i praksis. Spennende fag som kan vekke interesse for mattematikk og realfag, sier Markussen.

NITO-presidenten er ikke like imponert over hvordan planene gjennomføres av myndighetene.

– Det er få skoler som implementer. De har ikke kunnskap blant lærerne, og de har ikke utstyr. Deter ikke fulgt penger med disse nye valgfagene. Dermed blir det ikke gjennomført.

Spente på eksamen

2. klasseelevene i Bodø er spente på om de blir trukket opp til mattematikkeksamen denne våren. De frykter den blir vanskelig.

– Jeg tror den blir krevende, men jeg tror nok jeg skal bestå, smiler Ingvild Marie Guldvik.