Tidligere fantes det både sauer, kyr, griser, geiter og høns på Værøy. Sauene dominerte, men i løpet av 1900-tallet gikk antallet gradvis ned. Rundt år 2000 forsvant de siste bøndene raskt.
– Det har vært bra mye sauer her. Jeg tør ikke si noe nøyaktig, men i de første årene etter krigen kan det sikkert ha vært omkring 1000, sier Rolf Olsen (73) når NRK møter ham på Værøy.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Han var den siste som hadde sauer på øya. I 2003 var det slutt. Kommunens over 60 fjøs står nå tomme.
Mange av fjøsene vi finner på den idylliske lofotøya er små, i dem hadde man dyr til eget bruk. Men en del av fjøsene er relativt store.
Ifølge bygdeboka Øyfolket, ble det i år 1900 oppgitt at 2040 sauer gikk ute året rundt på Værøy. Tallet er usikkert, men øya, som har et areal på 18 kvadratkilometer, lå gunstig an for sauehold. Det florerer av saftige beiteområder både langs havet og i fjellene.
Attraktive fiskerier
Bygdeboka Øyfolket skriver videre at saueholdet hadde stor økonomisk betydning på Værøy før i tiden. I dag bor det rundt 775 mennesker på øya. Men ingen av dem er bønder lenger. Den siste som var bonde, Rolf Olsen, tror de attraktive fiskeriene er årsaken:
– Folk tjente mer på fiskeriene, så saueholdet ble bare en attpåklatt. De 22 årene jeg drev med sauer, var det bare jeg som hadde såpass mange. De fleste andre hadde kanskje rundt ti sauer, sier Rolf som på det meste hadde sendt ut 225 sauer og lam ut av fjøset.
På grunn av fisket er Værøy en av Norges mest produktive kommuner. Ifølge kommunen er gjennomsnittlig eksportverdi per innbygger på Værøy nærmere en million kroner. Rundt halvparten av øyas sysselsetting er tilknyttet fiskeriene.
Ødela armene og knuste foten
Selv var Rolf Olsen også fisker før han begynte som bonde på heltid. Han var mannskap på den 45 fot store båten til faren. Men en dramatisk ulykke i mai 1964 satte en stopper for livet på havet. Rolf var da 23 år.
Mens de lå og trålte med not uti havet vest for Røst, skulle Rolf smøre motoren. Plutselig slentret båten på seg. Rolf fikk armene inn i motoren, de ble nesten revet av ham. For å få ham løs måtte faren og et søskenbarn skjære av ham fire av fingrene med kniv. Rolf var på sykehus i nesten to år.
Noen år etter knuste Rolf den ene foten i en annen ulykke. Han fikk et oljefat på 200 kilo over foten. Beinsplinter sto opp gjennom huden. Men til tross for varige skader, hardhausen bestemte seg for å satse for fullt på bondelivet. I tillegg til fisket, hadde han nær sagt hele livet drevet med sauer sammen med farfaren, faren og onkelen.
– Jeg måtte jo finne på noe da jeg skadet nevene, det var derfor jeg begynte med sauer selv. Jeg var litt vanhjulpen, men det gikk jo bra. Helt fra ungene var bitte små var de veldig flinke til å hjelpe, sier Rolf Olsen.
- Les også:
- Les også:
Færre beitedyr i Norge
Ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå var det i perioden 2000-2012 en nedgang i Norge på vel fem prosent i tallet på beitende husdyr som gikk minst fem uker på utmarksbeite. Gårdene blir større, men færre. Siden 1999 har flere enn hvert tredje gårdsbruk blitt lagt ned.
Seniorrådgiver i Norges Bondelag, Finn Erlend Ødegård, sier til NRK at nedgangen i husdyr på utmarksbeite er lite ønskelig:
– Vi ønsker at utmarka blir mer benyttet. Sauedrift er bærekraftig kjøttproduksjon. Nedgangen henger sammen med økonomien i saueholdet. Blant annet på grunn av lavere pris på kjøttet, får bøndene mindre inntekt.
Mindre inntekt
Ødegård forklarer videre at man i dag må ha mange flere dyr for å få tilsvarende inntekt som før. For at det skal være økonomi i saueholdet, må man nå være bonde på heltid og ha 200-300 vinterfora sauer:
– Da må man ha større gressarealer. Særlig langs kysten, hvor tilgangen til arealer er mindre, må bøndene da ofte leie arealer, slik at utgiftene øker, sier han.
Før var det mange flere som kombinerte sauehold med andre yrker. For eksempel var det mange sauebønder som også var lærere, eller fiskere, som på Værøy.
– Om en lærer som jobbet fulltid hadde rundt 30 vinterfora sauer, kunne saueholdet stå for en betydelig del av inntektene. Nå vil 30 vinterfora sauer utgjøre nesten ingen ting, selv om det er tungt arbeid. Likevel er det nordmenn som fortsatt driver med sauer på deltid, særlig på Vestlandet, sier Ødegård.
300 arter truet
En av de negative konsekvensene av at det blir mindre utmarksbeite i Norge, er at kulturlandskapet gror igjen. Det er cirka 300 arter på den norske rødlista som er truet på grunn av dette.
– Særlig sopp, insekter og engplanter. Det er mange arter som trenger åpent terreng, store gressletter og ekskrementer fra sau, opplyser Ødegård.
Han håper det blir sauer på Værøy igjen, og at det også blir mer utmarksbeite i resten av landet:
– Norges Bondelag har som mål å øke jordbruksproduksjonen i Norge. Om vi ikke klare å produsere maten selv, og dermed må importere mat fra utlandet, vil både matkulturen og landskapet bli fattigere, fastslår seniorrådgiveren i bondelaget.
God trening
Rolf Olsen på Værøy husker tilbake til tiden han drev med sauer med glede. Han trivdes godt nedi fjøset. Dessuten var det veldig god trim å holde på med dyr som beitet i utmarka:
– Jeg gikk jo veldig mye i fjellene for å se til dem. Jeg tror jeg tørr å påstå at jeg gikk to til tre ganger i uka, så fremst det var vær.
– Sauene var koselige. De kjente meg så godt. Da jeg var og gikk uti marka eller på fjellet, så hadde jeg alltid med meg en veske med kraftfôr eller noe annet de kunne få. Da de så meg, rydde de inn fra alle kanter. Det kom så mange at jeg ikke greide å telle de engang, sier Rolf Olsen med et smil.
