Krattskogen innhenter sivilisasjonen

I over ti år har det vært en kjensgjerning at Norges landsbygder og bygder er i ferd med å gros over av vegetasjon.

Tidligere var det både kyr og sauer som sørget for å holde vierens og andre buskers framvekst i sjakk. Bare mellom 2000 og 2012 har det vært en nedgang på fem prosent i antall beitende dyr.

Selv om klimaendringene har skutt fart på veksten, så har ansvaret for å kutte ned krattskogen gått fra å være dyrenes snacks, til å bli huseiernes besvær.

• Er det greit at Norge gror igjen? Diskutér nederst!

Vil ha det pent

Karasjok er en av bygdene som er i ferd med å forsvinne i buskaset og trærne. Det synes ikke Eldbjørg Gjelsvik noe særlig om, og hun erindrer hvordan det var før.

– Tidligere var det jo ikke slik. For 20–25 år siden så var det gras her, ikke plener, men gras i stedet for buskas, forteller hun til NRK.

Selv er hun en av dem som liker at det er pent og pyntelig rundt seg.

– Jeg har alltid likt at det er ryddig, ikke bare utenfor, men også inne i huset.

Nå synes Gjelsvik at furuene er blitt for mange og store, og at det har blitt for mye krattskog i Karasjok. Hun ymter fram at både private eiere, kommunen og Finnmarkseiendommen bør sørge for at det blir penere i den bygda der Sametinget har sitt sete.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

Kommunen vil trimme skogen

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, er enig med Gjelsvik.
– Det er jo bare å ta en tur hit, så ser man at det er blitt for tett med skog, sier rådmannen til NRK.

Hun forteller at det i mars i år ble tatt opp i kommunestyret.

– Vi har en plan om å gjøre noe med det. Både se på hvordan vi vil at det skal se ut i bygda, i tillegg til å se hvilken fare for brannspredning skogen og furutrærne kan ha. Vi vil også tynne ned og rydde skogen.

Kirkegårder og turistattraksjoner drukner i skog

Det er ikke bare Karasjok som gror igjen. Finnmarksvidda er også i ferd med å bli en eneste stor bjørkeskog.

I Nordland gror kirkegårdene igjen.

Norges Bondelag frykter at Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal skal bli borte i skogen.

Krattskogen til fare for trafikken

Framtoningen og bygdas ytre er ikke det eneste som gjør krattskogens fremvekst uønskelig. Dersom trærne vokser over vei og veikryss, så er de en trafikkfare.

– Klart det kan være farlig, derfor er det viktig å få bukt med det, sier Boine.

En farlig situasjon, som følge av at buskaset vokser over vei noen steder, opplevde Eldbjørg Gjelsvik. Slik forteller hun mens hun trimmer hagetrærne sine:

– Her om dagen når jeg var ute og kjørte, så dukket det opp en syklist, og jeg hadde ikke mulighet til å se syklisten før vedkommende var ute på gangfeltet. Så tett var det.

• Norge gror igjen, se programmet Brenner – historier fra vårt land.

Slik så det ut før – og etter

Bildene under har Norsk institutt for skogbruk og landskap samlet inn. De illustrerer hvordan kulturlandskapet har endret seg i Norge. Flere bilder finnes på tilbakeblikk.no.