NRK Meny
Normal

Krattskogen innhenter sivilisasjonen

Over hele landet er kulturlandskap, veier, kirkegårder, bygder og turistattraksjoner i ferd med å gro igjen – mange steder ser man nesten ikke bygda for bare trær.

Slik ser det ut i boligfeltene i Karasjok.

I over ti år har det vært en kjensgjerning at Norges landsbygder og bygder er i ferd med å gros over av vegetasjon.

Tidligere var det både kyr og sauer som sørget for å holde vierens og andre buskers framvekst i sjakk. Bare mellom 2000 og 2012 har det vært en nedgang på fem prosent i antall beitende dyr.

Selv om klimaendringene har skutt fart på veksten, så har ansvaret for å kutte ned krattskogen gått fra å være dyrenes snacks, til å bli huseiernes besvær.

  • Er det greit at Norge gror igjen? Diskutér nederst!

Vil ha det pent

Eldbjørg Gjelsvik

Eldbjørg Gjelsvik var i full gang med å trimme hagetrærne sine i Karasjok da NRK kom på besøk.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Karasjok er en av bygdene som er i ferd med å forsvinne i buskaset og trærne. Det synes ikke Eldbjørg Gjelsvik noe særlig om, og hun erindrer hvordan det var før.

– Tidligere var det jo ikke slik. For 20–25 år siden så var det gras her, ikke plener, men gras i stedet for buskas, forteller hun til NRK.

Selv er hun en av dem som liker at det er pent og pyntelig rundt seg.

– Jeg har alltid likt at det er ryddig, ikke bare utenfor, men også inne i huset.

Nå synes Gjelsvik at furuene er blitt for mange og store, og at det har blitt for mye krattskog i Karasjok. Hun ymter fram at både private eiere, kommunen og Finnmarkseiendommen bør sørge for at det blir penere i den bygda der Sametinget har sitt sete.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

Kommunen vil trimme skogen

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, er enig med Gjelsvik.
– Det er jo bare å ta en tur hit, så ser man at det er blitt for tett med skog, sier rådmannen til NRK.

Elfrid Boine

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, forteller at kommunen er i gang med å få bukt med skogen som gror fram.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Hun forteller at det i mars i år ble tatt opp i kommunestyret.

– Vi har en plan om å gjøre noe med det. Både se på hvordan vi vil at det skal se ut i bygda, i tillegg til å se hvilken fare for brannspredning skogen og furutrærne kan ha. Vi vil også tynne ned og rydde skogen.

Kirkegårder og turistattraksjoner drukner i skog

Det er ikke bare Karasjok som gror igjen. Finnmarksvidda er også i ferd med å bli en eneste stor bjørkeskog.

I Nordland gror kirkegårdene igjen.

1885-2004. Lyshol bru i Norangsdalen. Ørsta, Møre og Romsdal1885-2004. Lyshol bridge in Norangsdalen. Ørsta, Møre og Romsdal1885-2004. Lyshol bru i Norangsdalen. Ørstad, Møre og Romsdal. 1885-2004. Lyshol bru i Norangsdalen. Ørstad kommune. Møre og Romsdal

Bildet over viser Lyshol bru fra 1885 i Norangsdalen, i Ørsta, Møre og Romsdal. Bildet under viser samme område i 2004. Flere bilder fra andre steder i landet finnes nederst i saken.

Foto: Axel Lindahl / Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv


Norges Bondelag frykter at Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal skal bli borte i skogen.

Krattskogen til fare for trafikken

Framtoningen og bygdas ytre er ikke det eneste som gjør krattskogens fremvekst uønskelig. Dersom trærne vokser over vei og veikryss, så er de en trafikkfare.

– Klart det kan være farlig, derfor er det viktig å få bukt med det, sier Boine.

En farlig situasjon, som følge av at buskaset vokser over vei noen steder, opplevde Eldbjørg Gjelsvik. Slik forteller hun mens hun trimmer hagetrærne sine:

– Her om dagen når jeg var ute og kjørte, så dukket det opp en syklist, og jeg hadde ikke mulighet til å se syklisten før vedkommende var ute på gangfeltet. Så tett var det.

Slik så det ut før – og etter

Bildene under har Norsk institutt for skogbruk og landskap samlet inn. De illustrerer hvordan kulturlandskapet har endret seg i Norge. Flere bilder finnes på tilbakeblikk.no.

2001-2009, Hølonda, Melhus kommune, Sør- Trøndelag2001-2009. Hølonda, Melhus Kommune, Sør-Trøndelag2001-2009. Hølonda, Melhus Municipality, Sør-Trøndelag 2001-2009, Hølonda, Melhus kommune, Sør- Trøndelag

Her ble et tidligere beite plantet med gran rundt år 2000, og etter 10 år står grana tett. I dag oppleves gjengroing av tidligere innmark som et problem av mange. Endringene skjer over får år. På bildet over ser man hvordan Hølonda i Melhus kommune, Sør-Trøndelag, så ut i 2001. Under ser man hvor mye det rakk å gro igjen til 2009. Tilskuddet til planting av skog til tidligere innmark ble avskaffet i 2002.

Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv
1884-2004. Slidre Kirche, Vestre Slidre Kommune, Oppland1884-2004. Slidre church, Vestre Slidre municipality, Oppland1884-2004. Slidredomen, Vestre Slidre kommune, Oppland 1884-2004. Slidredomen, Vestre Slidre kommune, Oppland

Slidredomen i Vestre Slidre kommune, Oppland. Første bildet er fra 1885, det andre fra 2004.

Foto: Axel Lindahl / Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv
2001-2011. Grauebyga, Voss Municipality, Hordaland.2001-2011. Grauebygda, Voss Kommune, Hordaland.2001-2011. Grauebyga, Voss kommune, Hordaland 2001-2011. Grauebyga, Voss kommune, Hordaland

Grauebygda, Voss kommune i Hordaland, i 2001 og i 2011.

Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv
1998-2008, Marker Kommune, Østfold1998-2008. Marker Kommune, Østfold1998-2008, Marker Municipality, Østfold 1998-2008. Marker Kommune, Østfold

Marker kommune i Østfold i 1998 og 2008.

Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv
1997-2009. Hadseløya, Hadsel kommune, Nordland1997-2009. Hadseløya, Hadsel municipality, Nordland1997-2009. Hadseløya, Hadsel Kommune, Nordland 1997-2009. Hadseløya, Hadsel kommune, Nordland

Hadseløya i Hadsel kommune, Nordland, i 1997 og 2009.

Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv
1993-2009. Gjerstadvatnet, Gjerstad municipality, Aust-Agder1993-2009. Gjerstadvatnet, Gjerstad kommune, Aust-Agder1993-2009. Gjerstadvatnet, Gjerstad Kommune, Aust-Agder 1993-2009. Gjerstadvatnet, Gjerstad kommune, Aust-Agder

Gjerstadvatnet i Aust-Agder i 1993 og i 2009.

Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv
2000-2006. Vadsø, Vadsø municipality, Finnmark2000-2006. Vadsø, Vadsø Kommune, Finnmark2000-2006. Vadsø by, Vadsø kommune, Finnmark 2000-2006. Vadsø by, Vadsø kommune, Finnmark

Slik kan det bli seendes ut dersom det ryddes. På bildet over ser man uthus i Vadsø i forfall i år 2000, men med ved hjelp av landbruksmidler ble det, som man ser på det nederste bildet fra 2006, mye penere.

Foto: Oskar Puschmann / Skog og landskap bildearkiv