Brukte fem år på konkludere etter flyhavari

– Det er svært sjeldent at granskingen av hendelser tar så lang tid, men det skjer av og til, og det beklager vi, sier direktør for Statens Havarikommisjon avdeling transport William Bertheussen.

I september er det fem år siden understellet på et Widerøefly knakk under landing i Sandnessjøen. Bare sekunder før landing ble morgenflyet slått i bakken av en kraftig vindkule. Bertheussen innrømmer at granskingen har tatt uforholdsmessig lang tid.

– Jo hurtigere vi får en forståelse av hva som er årsaken, jo lettere er det å lykkes med å gjøre endringer som kan forebygge nye slike uhell. Her har saken blitt lagt til side, sier Bertheussen.

100 saker samtidig

Statens Havarikommisjon hadde for noen år tilbake et stort etterslep i antall saker som var under gransking. Dermed måtte kommisjonen til enhver tid prioritere de mest alvorlige sakene først.

– Det skjer noen ganger. Vi er litt styrt av ulykker andre steder, og må ta tak i ferskvarene. Vi hadde en periode 100 pågående saker, og det er for mange baller i luften, sier Bertheussen.

Havarikommisjonen understreker at de var ute med en foreløpig rapport etter uhellet i Sandnessjøen innen et år etter hendelsen. Paralellt har Widerøe jobbet med en egen rapport.

Vind og uerfaren pilot

Widerøeflyet var på vei fra Bodø til Sandnessjøen og klokken 05.55 skulle de gå inn for landing med tre passasjerer ombord og fire i besteningen. Like før landing kom det ei vindkule som presset flyet ned i rullebanen. Understellet knakk og flyet skled videre på rullebanen før det stoppet.

– Den harde landingen førte til kollaps i høyre hovedunderstell som følge av at en sikringsbolt røk, sier Bertheussen.

Ingen av passasjerene eller besetningsmedlemmene ble skadet under landingen. En av pilotene som satt bak spakene i Widerøeflyet var på opplæring som fartøyssjef da ulykken inntraff. Havarikommisjonen vil ikke fordele skyld, men peker på flere forhold som medvirket til uhellet.

(artikkelen fortsetter under)

– Vi har pekt på innflygningsvinkelen, begrenset erfaring med flytypen og plutselig vindendring som årsak.

– Handler dette om menneskelig svikt?

– Det viktigste for oss er å peke på årsakssammenhengen, ikke å fordele skyld. Men vi sier det var mannskap med begrenset erfaring på flytypen, sier Bertheussen.

Har satt inn tiltak

Widerøe gjennomførte etter uhellet sin egen interne gransking av hendelsen, og kjenner seg godt igjen i Havarikommisjonen sin rapport.

– Det viktigste tiltaket som ble satt i verk etter havariet er at det ble innstallert vindmålere i fjellet. Det var en kraftig bakvind som forårsaket uhellet, sier informasjonssjef Silje Brandvoll i Widerøe.

Widerøe har også gjennomført andre sikkerhetstiltak etter uhellet, men Brandvoll sier det er vanskelig å svare på om en mer erfaren pilot kunne ha håndtert landingen anderledes.

– Det er noe vi har vurdert, og har med i vår egen rapport. Det kan tenkes at om det hadde vært en mer erfaren pilot, så kunne vedkomne ha håndtert situasjon. Men det vet vi ikke, for det var en vanskelig situsjon.