Dette kan gi russerne er fordel i forhandlingene om grensene i et område på 176.000 kvadratkilometer, et areal som tilsvarer Danmark, Sveits, Belgia og Nederland til sammen.
Forhandlingene har pågått i over 30 år, men rapporten Hydrocarbons and Jursidictional Disputes in the High North, peker på at dette bare er en av mange maritime grensekonflikter som Russland er involvert i. I over hundre år har Russland vært uenige med USA om maritime grenser og enda lengre med naboland i Kaspihavet.
Lettere tilgang
Oljeproduksjonen på norsk sokkel har gått ned med 30 prosent siden 2001. Anslag viser at det er større petroleumsressurser på russisk side i Barentshavet enn i den norske delen. Mens den norske oljeindustrien presser på for tilgang på nye havområder, har russerne store påviste, men ikke utnyttede, reserver andre steder enn i Barentshavet.
De omstridte områdene er derfor en mer presserende sak for Norge enn for Russland. Dette gir Russland en fordel i forhandlingene, ettersom Norge kan få hastverk med et mindre attraktivt kompromiss, heter det i rapporten som er basert på Håvard Raaens ferske hovedfagsoppgave fra NTNU.
Rapporten bygger blant annet på ni dybdeintervjuer av høytstående diplomater fra Norge, EU, Russland, USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland som ikke blir sitert, men har uttalt seg off the record.
Lite skiller
Den offisielle norske holdningen har vært at det er bedre med en god avtale enn en rask avtale. Dette har utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjentatt en rekke ganger etter at han høsten 2005 uttalte at du ikke trenger å være rakettvitenskapsmann for å se at det er lite som skiller Norge og Russland i forhandlingene.
I fjor sommer kom Norge og Russland til enighet om hvor grenselinjen skal gå ved startpunktet for det omstridte området i Ytre Varangerfjord mellom Øst-Finnmark og Fiskerhalvøya.
Konfliktområder
Norge gjør krav på 30 prosent av de samlede land- og havområdene i Europa. I FNI-rapporten analyseres den norske nordområdepolitikken de siste åtte årene på tre områder der Norge blir utfordret av andre land: De omstridte områdene i Barentshavet, kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, og tre områder utenfor Norsk Økonomisk sone, nemlig havbunnen vest i Norskehavet (Bananhullet), Smutthullet i Barentshavet og det vestlige Nansenbassenget nord for Svalbard.
Samarbeid
I de omstridte områdene i Barentshavet søker Norge å oppnå jurisdiksjon, samtidig som man søker et energifellesskap med Russland ikke minst gjennom intensjonsavtalen StatoilHydro har inngått med Gazprom om å være med på første utbyggingstrinn av Stockmanfeltet i russisk sektor i Barentshavet.
På sokkelen rundt Svalbard ser derimot Norge ingen grunn til å innlede noen form for forhandlinger. Her er beskjeden at ingen kan starte petroleumsvirksomhet uten aktiv norsk involvering.
Norge forsøker ikke bare å unngå at det blir et rent norsk-russisk oppgjør om Svalbard, men også at andre land skal gå sammen og gjøre felles front mot Norge. Håvard Raaen spår at Norge heller går inn for å bevare kontinentalsokkelen utenfor Svalbard for framtidig utvinning, enn å risikere konflikt over mulige petroleumsressurser.