– Viktig at Stormen blir storstue, ikke finstue

– Men det er viktig at det ikke blir et sted hvor bare noen få føler seg hjemme. Den største oppgaven for dem som styrer med Stormen blir å få innbyggerne i Bodø og omegn til å forelske seg i både huset, rommene og de opplevelsene de får der, sier hun.

100 nye kulturhus

I løpet av de 20-30 siste årene har det kommet nær hundre nye kulturhus i Norge til en samlet prislapp på 14 milliarder kroner. De fleste er langt fra så store og ambisiøse som Stormen.

– Men alle har erstattet gamle og slitne ungdomshus, Folkets hus, misjonshus, teater- og konsertsaler og glisne gamle bibliotek.

Og de fleste av disse kulturhusene klarer å fylle salene og dermed forsvare investeringene.

– Det virker på meg som om det går bedre enn mange fryktet på forhånd. Hamar Kulturhus, som er omtrent på størrelse med Stormen, bør ha inn omtrent 700.000 brukere i året. Etter omtrent et halvt års drift, ligger de godt han. Kilden i Kristiansand selger 140.000 billetter i året – i tillegg til at huset brukes nesten døgnet rundt.

Kan bli krevende på sikt

– Men det er noe med nyhetens interesse, entusiasmen rundt et høyloftet flerbrukshus der det lukter nytt overalt. Slike hus kan bli mer krevende å drive på sikt, legger Moxnes til.

Det er også en risiko for at kulturhusene kan bli konkurrenter.

– For å styre unna at man rapper publikum fra hverandre, må kulturhusene som ligger nokså tett innpå hverandre lære seg å samarbeide. Bruke hverandre, respektere hverandre og kanskje også utnytte hverandre, sier Agnes Moxnes.

Lang og kronglete vei

Prosessen rundt Stormen i Bodø har vært lang og kronglete og pågått i 20 år. Ved ett tilfelle ble hele prosjektet lagt på is fordi politikerne heller ville prioritere eldreomsorg. Ifølge Moxnes er ikke dette uvanlig.

– Både tidsbruk og støy er veldig typisk. Egentlig er det en ganske sund prosess. Det er jo snakk om mye penger, og dermed trengs det en solid dose debatt og en kraftig krangel også. I sånne diskusjoner engasjerer folk seg. Det spikkes og finslipes på argumenter.

Moxnes tviler på om Stormen ville blitt det det er i dag, hadde det ikke vært for de 20 lærerike årene.

– Selv om 20 år kanskje er i det lengste laget. Det er jo også imponerende at noen har holdt fanen høyt i alle disse årene, mener hun.

Høylytte protester

En av årsakene til at det blir støy rundt nye kulturhus, er at folk som aldri går på konserter og teater, opplever dette som ren luksus. Og denne gruppen opptrer høylytt.

– Her snakker jo om et bygg i elitedivisjonen. Mange mener dette er noe for bare noen. Samtidig ser man av erfaringer fra Hamar, Stavanger, Kristiansand og Oslo, at slike hus fyrer opp i bylivet. Får flere til å bruke andre tilbud. Som kafeer og restauranter, transport, hoteller og handel. Dessuten ser vi at husene blir en målestokk for hva man kan oppnå – ved felles innsats, sier Agnes Moxnes.

Selv om Norge har opplevd kraftig velstandsøkning, har ikke støyen rundt dyre kulturbygg stilnet helt.

– Norge har jo aldri vært rikt på kunst og kultur. Vi har ingen tradisjoner for at keisere, konger eller rikfolk har bygget imponerende hus for kunst og kultur. Men smått om senn er kunst- og kultur-Norge også i ferd med å bli bygget utenfor hovedstaden og de største byene. Og vel og bra er det, mener Moxnes.

– Og de fleste er jo utrolig stolte over kvaliteten og gjennomslagskraften hos Kråkesølv, Halvdan Sivertsen, Kari Bremnes og Nordnorsk Symfoniorkester, legger hun til.

– Lytt til publikum

Å lytte til publikum og ikke gape over for mye, er noen av tipsene kulturhussjefer landet over gir Stormen for tida framover.

– Det er alltid et økonomisk lotteri å drive kulturvirksomhet fra scenen. Du kan aldri vite hvor mange som kommer. Det er avhengig av årstid og folks fritidsvaner. Du må ha en sunn og nøktern økonomi og ikke sprenge økonomien på store prosjekter før du vet hva publikum ønsker. Hovedbunnlinja er «lytt til publikum».På de ene siden må ledelsen i Stormen stile mot høy kvalitet, men også tenke på hva som treffer det brede publikum, sier medieprodusent Reidar Mosland i Kilden i Kristiansand.

Til tross for kritiske røsterhar milliardprosjektet Kilden hatt noen gode år.

– Litt etter litt opplevde vi at kritikken forstummet. og vi har fått stor aksept for det vi har gjort. Publikumstilstrømmingen til Kilden har vært større enn vi regnet med.

Kilden har 100.000 mennesker i nærområdet sitt og 250.000 i de to Agderfylkene.

– Folk vil ha ekte sceneopplevelser

– Da vi åpnet dørene i 2012, regnet vi med at besøket ville ligge på 100-150.000 i året. Åpningsåret kom det 200.000, andre år litt under, og i år ender vi på om lag 150.000. Men erfaringene våre er at folk bruker mer penger på scenkunst fordi vi er til stede med et bredt tilbud av ulike opplevelser, sier han til NRK.

Hans viktigste erfaring disse årene er at folk har et behov for ekte fysiske opplevelser, øyeblikksopplevelser i scenhus.

– I vår digitale hverdag er kultur- og underholdningstilbudet enormt. Vi ser at folk som kjøper billetter hos oss, bestemmer seg kort tid i forveien. Men de ekte oppelvelsene, som øyeblikksopplevelser i en konsert- og teatersal er noe som folk ønsker, sier Mosland.