– De vil alltid være med oss. Vi vil alltid huske dem

– Det har vært ei veldig tung tid etter ulykken. Vi går hver dag forbi kontorene til de som omkom. De vil alltid være med oss. Vi vil alltid huske dem, sier kaptein Bård Vareide i 335-skvadronen.

Han befant seg i samme luftrom som fem av sine nærmeste kolleger og venner i Hercules-flyet «Siv» da det plutselig forsvant over Sverige høyeste fjell. For første gang forteller nå fartøysjef Bård Vereide i 335-skvadronen om de dramatiske døgnene i midten av mars.

15. mars klokken 13.41: Hercules-flyet «Siv» letter fra Evenes lufthavn. Om bord sitter fem av Norges mest erfarne flymannskaper. Flyet skal til Kiruna i Nord-Sverige for å hente bakkemannskaper til øvelsen «Cold Response» som nå pågår for fullt. Den samme ruten skal kaptein Bård Vereide i søsterflyet «Nanna» fly to ganger den dagen.

– Dagen startet normalt. Jeg fløy først en tur til Kiruna tidlig på dagen. Den første turen gikk greit, men været på Evenes var ganske dårlig. Under den første turen var det også med i oppdraget at vi skulle «angripes» av norske og svenske jagerfly, forklarer Vereide, som NRK.no møter i 335-skvadronens hangar på Gardermoen.

Skulle simulere angrep

Video Tung tid etter Hercules-styrten - Foto: Nyhetsspiller /

Her er et utdrag fra dokumentaren Flytragedien i Kebnekaise som vises klokka 20.15 på NRK1 torsdag.

Tilfeldigheter gjør at «Nanna» ikke flyr samme rute som «Siv» denne dagen. Egentlig skal begge Hercules-flyene ta av fra Evenes samtidig midt på dagen 15. mars.

– Også på den andre turen skulle vi og «Siv» angripes av norske og svenske jagerfly som en del av øvelsen på vei mot Kiruna. Men på grunn av hviletidsbestemmelser for crewet vårt ble avgangen vår en time forsinket. Det nye mannskapet kom seg ikke fram til Evenes, fordi Tjeldsundbrua i Harstad var stengt på grunn av mye vind.

Mens Vereide og «Nanna» må vente på Evenes, er kollegene i «Siv» på vei sørover. Over Tysfjorden i Nordland sirkler flyet i nærmere en time. Som et ledd i øvelsen skal «Siv» etter planen delta i en simulert angrepsøvelse med norske og svenske jagerfly, men været blir vurdert til å være for dårlig.

Forsvinner fra radaren

Fartøysjef og kaptein Ståle Garberg omkom i Hercules-styrten i Kebnekaise - OMKOM: Fartøysjef og kaptein Ståle Garberg omkom i Hercules-styrten i Kebnekaise. - Foto: Dag Indrebø / NRK

OMKOM: Fartøysjef og kaptein Ståle Garberg omkom i Hercules-styrten i Kebnekaise.

Foto: Dag Indrebø / NRK

– De fikk dermed et nytt oppdrag der jagerflyscenarioet for «Siv» ble kansellert på grunn av dårlig vær. De skulle nå først fly sørover å vente på klarsignal til å fly mot Kiruna, for så hente bakkemannskaper der, sier Vereide.

Rundt klokken 14.30 setter kaptein Ståle Garberg i «Siv» kursen fra Tysfjorden mot Kiruna. Ruten de skal fly går direkte over Kebnekaise-massivet. De har fått en marsjhøyde på 13.000 fot, som tilsvarer 4000 meter.

Det er samme høyde som «Nanna» flyr. Men klokken 14.53 forsvinner «Siv» på radaren. Det har da kun en høyde på ca. 2.200 meter.

Knappe 100 meter over høyeste punkt på Kebnekaise.

Får landingsnekt

Hercules-flyet Nanna som deltok på Cold Response-øvelsen sammen med flyet Siv - DELTOK PÅ SAMME ØVELSE: Hercules-flyet «Nanna» deltok på Cold Response-øvelsen sammen med flyet «Siv». - Foto: Dan H. Klausen / NRK

DELTOK PÅ SAMME ØVELSE: Hercules-flyet «Nanna» deltok på Cold Response-øvelsen sammen med flyet «Siv».

Foto: Dan H. Klausen / NRK

Samtidig letter Vereide fra Evenes lufthavn med «Nanna» og tar peiling direkte mot Kiruna. Han er da helt uvitende om situasjonen til kollegene i «Siv».

– Når vi etter hvert kommer fram til Kiruna ber vi om å få starte nedstigning mot rullebanen. Men fra tårnet får vi nei fordi de hadde mistet kontakten med «Siv». De spør om vi har hatt kontakt med «Siv», noe vi ikke har. Vi prøvde å kalle de opp på ulike samband, men vi fikk heller ikke kontakt, forklarer Vereide som på dette tidspunktet ikke tenker at noe alvorlig galt har skjedd.

– Jeg trodde det var radioproblemer eller at de var på feil frekvens, forteller kapteinen fra 335-skvadronen.

Etter ei kort stund begynner Vereide så å søke etter «Siv» over Kebnekaise. På dette tidspunktet har de fått radarplotter fra en norsk militærrader over de siste signalene fra det savnede Hercules-flyet.

– Ristet i flyet

– Vi søker lavt i dalene, og flyr mot punktet vi hadde fått. Når vi kommer inn i området mot Kebnekaise ble været stadig verre. Det er moderat turbulens, og det rister godt. Alle fjelltoppene i området var dekt av skyer, sier Vareide.

Etter hvert som de kommer vestover blir været så dårlig at søket må avbrytes.

– Vi forsøker også å komme inn mot området både sør og nordfra, men været er for dårlig, sier Vereide som fortvilt må innse at han ikke klarer å søke i området der «Siv» befant seg.

– Flyr de i dette været?

Erik Sarri var med de norske soldatene da de fant vrakrestene av Hercules-flyet på Kebnekaise. - FANT FLYET: Erik Sarri var med de norske soldatene da de fant vrakrestene av Hercules-flyet på Kebnekaise. - Foto: Dan H. Klausen / NRK

FANT FLYET: Erik Sarri var med de norske soldatene da de fant vrakrestene av Hercules-flyet på Kebnekaise.

Foto: Dan H. Klausen / NRK

Samtidig i den lille bygda Nikkaluokta ved foten av Kebnekaise-massivet er den lokale turguiden Erik Sarri akkurat kommet hjem etter en lang dag på fjellet.

– Jeg holder på å samle ved, da jeg plutselig ser en Hercules komme flygende mot Kebnekaise. Jeg tenkte «flyr de i dette dårlige været?» Det var kastvinder og flyet svaiet.

Sarri er vitne til «Nanna» som forsøker å finne det savnede Hercules-flyet.

– Jeg gikk til siden for å se ekstra på flyet. Jeg tenkte snart mister det en vinge, sier Sarri til NRK.no.

Mens «Nanna» og en rekke andre fly forsøker å komme seg inn til området der Hercules-flyet forsvinner, starter en omfattende leteaksjon også fra bakken. Aksjonen koordineres fra turistanlegget på Nikkaluokta og Erik Sarri blir bedt om å bistå. Dit kommer også soldater fra Forsvarets spesialstyrker og marinejegerkommandoen. De deltar på øvelsen «Cold Response» og er allerede i området.

– Like etter at jeg kommer til turistanlegget kommer det også norske spesialsoldater dit. De ønsker å dra raskt av gårde, og vi ser på kart sammen. Jeg forklarer at enkelte dalganger er det umulig å dra inn i.

Best i verden

Leteaksjon etter Hercules-flyet Siv, i Kebnekaise-området, Nord-Sverige. - OMFATTENDE LETEAKSJON: Sikten er god, og flere søkelag drar ut like over klokka fem om morgenen. Dette laget består av soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando. - Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

OMFATTENDE LETEAKSJON: Sikten er god, og flere søkelag drar ut like over klokka fem om morgenen. Dette laget består av soldater fra Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

De norske spesialsoldatene som drar ut med Erik Sarri, er ansett som de beste i verden til å operere under vinterforhold – men været de møter oppe i fjellet er ekstremt.

– Den første natten var det bekmørkt og snøstorm, og kun fem meter sikt. Vi kjørte etter GPS-koordinater, men været var så dårlig at vi flere ganger måtte stoppe og legge oss ned på snøskuterne for å holde oss fast, forklarer Sarri, som skal bruke ett og ett halvt døgn på å lete etter «Siv».

I «Nanna» må kaptein Vereide returnere uten å vite hva som har skjedd.

– Vi skjønte at noe var galt under letingen, men vi visste lite på dette tidspunktet. Vi ønsket ikke å gi opp håpet, selv om vi hadde en dårlig følelse, sier Vereide til NRK.no.

Ser svarte merker i fjellveggen

Leteaksjon etter Hercules-flyet Siv, i Kebnekaise-området, Nord-Sverige. - TRAFF FJELLVEGGEN: Omtrent hundre meter under sørtoppen sees det tydelige spor etter Hercules-flyets krasj i fjellveggen. - Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

TRAFF FJELLVEGGEN: Omtrent hundre meter under sørtoppen sees det tydelige spor etter Hercules-flyets krasj i fjellveggen.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets Forum

Dagen etter rundt klokken 14 fredag letter plutselig skydekket over Kebnekaise, og et Orion-fly fra det norske forsvaret filmer flere svarte merker i fjellveggen, midt mellom Kebnekaises to fjelltopper. Det er da gått et døgn siden flyet forsvant.

Fortsatt leter man etter overlevende, men når Vereide får se bildene svinner mye av håpet.

– Det er rart å se bildene fra fjellveggen. Det er trist og uvirkelig, selv om vi i utgangspunktet skjønner at dette ikke hadde gått bra. De som vi da skjønner er omkommet er gode kamerater og venner. Å se bildene gjør sterkt inntrykk.

Samme ettermiddag er turguiden Erik Sarri blant de første som får se de første vrakdelene som blir funnet på en isbre øst for Kebnekaise.

– Vi reiste opp til Kebnekaise fjellstue. Der ser jeg deler av skumgummi og en slags lastestrikk. Det luktet sterkt av flybensin av delene. Da skjønner jeg at disse menneskene ikke har overlevd denne ulykken.

Fortsatt en gåte

Leteaksjon etter Hercules-flyet Siv, i Kebnekaise-området, Nord-Sverige. - MINNESTUND: Bjørn Yngvar Haug, Siw Robertsen, Truls Audun Ørpen, Ståle Garberg og Steinar Utne omkom i flyulykken. I en lavvo utenfor fjellstuen holdes det en minnestund for de falne. - Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets forum. / Forsvarets Forum

MINNESTUND: Bjørn Yngvar Haug, Siw Robertsen, Truls Audun Ørpen, Ståle Garberg og Steinar Utne omkom i flyulykken. I en lavvo utenfor fjellstuen holdes det en minnestund for de falne.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets forum. / Forsvarets Forum

Det skal gå ytterligere en dag før redningsaksjonen offisielt avsluttes, og de fem offiserene Truls Audun Ørpen, Ståle Garberg, Bjørn Yngvar Haug, Siw Robertsen og Steinar Utne blir bekreftet omkommet.

Det går ytterligere tre uker før alle de fem er identifisert ved hjelp av DNA.

Utelukker teknisk svikt

Fortsatt vet ingen sikkert hva som har gått galt. Forsvaret utelukker raskt teknisk svikt på Hercules-flyet. Flyet er kun to år gammelt, og det nyeste av Norges fire Hercules C130J.

Flytypen er også ansett som et av verdens tryggeste fly. Svaret på gåten ligger trolig i de såkalte svarte boksene, som er ferdskriver og taleregistrator, men de er fortsatt ikke er funnet.

– Det har aldri vært ulykker med Hercules på vår skvadron siden den ble opprettet, så det er helt uvirkelig for oss at dette kunne skje, sier kaptein Bård Vereide, som ikke vil spekulere i årsaken til flystyrten.

Advarte mot skumle fjellbølger

En del av Hercules-flyet stikker opp av snøen - FLYDEL I SNØEN: En del av Hercules-flyet stikker opp av snøen. - Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets forum /

FLYDEL I SNØEN: En del av Hercules-flyet stikker opp av snøen.

Foto: Christian Nørstebø / Forsvarets forum

Et viktig spor for Havarikommisjonen, som gransker ulykken, er værforholdene dagen ulykken skjer. Torsdag 15. mars er det sendt ut advarsel både fra norske og svenske myndigheter om farlig turbulens og såkalte lebølger, også kalt fjellbølger, i grenseområdet.

Når ulykken skjer er det i tillegg full storm.

Ved Meteorologisk institutt i Tromsø har statsmeteorolog Magnus Ovhed studert værforholdene dagen flyet forsvinner.

– Skydekket var et par hundre meter lavere enn Kebnekaise-toppene, og det var tett snødrev fra toppene. Oppe på fjelltoppene var det helt sikkert storm styrke på 25 sekundmeter.

– Det var også en del fjellbølger, som er nedadgående luftstrømmer som dannes i le av fjellet. I skyene kan det være ising. Kombinert med sterkt vind dannes det virvelstormer i luften som kan være kraftige og skape turbulens. Dette er noe som kan ha innvirkning på flyene, forklarer Ovhed til NRK.no.

– Ei tung tid

Kaptein Bård Vereide - TILBAKE: – Jeg føler ikke noe angst for å fly etter denne ulykka. Det er godt å komme i gang igjen, sier kaptein Bård Vereide i 335-skvadronen på Gardermoen. - Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

TILBAKE: – Jeg føler ikke noe angst for å fly etter denne ulykka. Det er godt å komme i gang igjen, sier kaptein Bård Vereide i 335-skvadronen på Gardermoen.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

I dag er Bård Vereide igjen på vingene som kaptein på Hercules. For han var det aldri aktuelt å slutte å fly.

– Det har vært ei veldig tung tid etter ulykken. Vi går hver dag forbi kontorene til de som omkom. De vil alltid være med oss.

– Jeg føler ikke noe angst for å fly etter denne ulykka. Det er godt å komme i gang igjen. Etter en tid spurte vi folkene på skvadronen hvem som ville starte og fly igjen, og alle ønsket å komme seg på vingene igjen.

Flere nyheter