Løser meteorittsvermens gåte 138 kilometer opp i lufta

Hvorfor ser vi perlemorsskyer og lysende skyer om natten? Norske og utenlandske forskere skyter opp raketter for å finne løsningen i støvet fra den store meteorittsvermen Geminidene.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Til sammen ni raketter fullstappet med forskningsinstrumenter vil i løpet av 2010 være skutt til værs fra Andøya Rakettskytefelt, skriver Norsk Romsenters nettside. Seks er skutt opp tidligere i år, to så langt i desember. Nå er det bare en igjen.

Det er første gang forskerne hatt muligheten til å skyte opp instrumentene i den største meteorittsvermen av dem alle, nemlig Geminidene.

Perfekte forhold

Rakettenes topphøyde ligger på 134 til 138 km, og målet er er å studere røyken fra meteorsvermene som befinner seg i nærheten av jorden akkurat nå. I tillegg skal de samle inn data om partiklenes ladning, og belyse sammenhengen mellom røykpartikler og ulike skyfenomener.

– Værforholdene har vært perfekte, og vi fikk meget gode data både fra raketten og fra bakkebaserte instrumenter, sier forsker Ulf-Peter Hoppe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Norsk Romsenter.

Derfor vi fårlysende nattskyer

Røykpartiklene spiller en viktig rolle for fenomener som lysende nattskyer, og for kraftige radarekko fra 80 til cirka 90 kilometers høyde ved høye breddegrader om sommeren. Det er grunn til å tro at de også spiller en rolle for dannelse av perlemorskyer (Polar Stratospheric Clouds), som spiller en viktig rolle for ozonlaget.

Skutt opp under Geminidene

Nå i desember fant den første av årets oppskytninger ut hvordan forholdene i atmosfæren var før Geminidene begynte. Den siste ble skutt opp mandag 13. desember mens meteorittsvermen Geminidene var på sitt mest aktive.

Nå er det bare en rakett igjen.

Internasjonalt samarbeid

Forskerne venter på det rette tidspunktet, men oppskytingen vil finne sted mellom 16. og 20. desember.

Prosjektet har fått navnet Ecoma (Existence and Charge state Of Meteoric Aerosol particles in the middle atmosphere), og er et samarbeid med tyske forskere fra Institut für Atmosphärenphysik og folk fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I tillegg er det instrumenter om bord fra Meteorologiska institutionen Stockholms universitet (MISU), fra Universitetet i Oslo og fra Teknisk Universitet Graz i Østerrike.

Gåtefull damp

Hvert døgn kommer det mellom 30 og 100 tonn materiale inn i atmosfæren i form av meteoritter. Dette er for det meste usynlige mikro-meteoritter, som fordamper i 80 til 100 kilometers høyde.

Hvor dampen blir av har tidligere vært gjenstand kun for teoretiske betraktinger.

En teori er at dampen kondenserer til røykpartikler som til slutt havner på bakken. Dette er nå bevist gjennom Ecoma-oppskytingene.

– Vi har funnet ut at det finnes slike røykpartikler. Det har kommet mange flere interessante forskningsresultater ut av Ecoma, men dette er det viktigste så langt, forteller Hoppe.