Bård (90) gir forskerne data i verdensklasse

Det er i dag nøyaktig 40 år siden Bård Børresen første gang tok prøver for Havforskningsinstituttet. Siden den gang har han hver tiende dag gått ut med sjarken og skaffet norske forskere et helt spesielt datamateriale.

– Da jeg begynte med dette 13. juni for 40 år siden hadde jeg aldri trodd jeg skulle holde på så lenge. Det er ikke godt betalt, men det er så interessant at jeg ikke ville holde opp, sier Børresen.

Betalingen har ikke vært noe man kan leve av, Bård Børresen har hele livet livnæret seg som fisker.

I sjarken sin har han dratt ut og tatt prøver på 200 meters dyp. Disse prøvene viser vanntemperatur og saltinnhold, og ved hjelp av prøvene fra Børresen og sju andre stasjoner langs norskekysten har norske forskere kunnet spore klimaendringer.

Ut i all slags vær

Vannsamling deler et likhetstrekk med posten: Uansett vær må jobben gjøres.

– Jeg har gått ut i både storm og stille, i all slags vær. Det hender jo man tenker a man kan vente en dag om det blåser mye, men du vet jo aldri hvordan været blir dagen etter. Kanskje tar det mange dager før det blir godt vær, forteller Børresen.

Den gang for 40 år siden var Børresen den eneste i området som var villig til å stille opp for Havforskningsinstituttet.

– Det var ingen andre som ville, men jeg sa ja til å gjøre det da jeg ble spurt av Havforskningsinstituttet i Bergen. Siden har jeg synes det har vært så interessant at jeg ikke har villet holde opp, sier Børresen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

«Familiebedrift»

90-åringen har vært gjennom tre hofteoperasjoner, men er fortsatt med ut når det skal tas prøver.

– Jeg får hjelp både av de to sønnene mine og guttene deres, de er med ut og hjelper meg, sier Børresen.

Det er ikke uvanlig blant de norske vannsamlerne at oppgaven går i arv.

– De jobber i oljebransjen begge guttene mine, og da får de jo innimellom god tid. Derfor har sagt de skal prøve å overta denne jobben fra meg, forteller Børresen.

Fremsynt prosjekt

Datainnsamlingen begynte allerede i 1936.

– Den gangen handlet det om torsk. De lurte de på hvorfor torsken valgte å gå der den gikk og ikke andre steder, sier Jan Erik Stiansen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Dataene som har blitt samlet inn siden den gang har siden vist seg å være nyttige til langt mer enn det opprinnelig var planlagt.

– De som satte i gang prosjektet var mye mer fremsynt enn de selv visste. Dataene brukes i dag til å måle klimaendringer. Denne serien av målinger er en av verdens lengste, og viser temperaturendringer over tid, sier Stiansen videre.

I dag brukes informasjonen som samles inn til så mangt: Alt fra badetemperaturer til overvåkning av havforholdene i Europa.

Forskere verden over grønne av misunnelse

Forskere verden over er grønne av misunnelse. De norske vannmålingene er nemlig blant verdens eldste, noe som er uvurderlig når man vil følge klimautviklingen over tid. Det er helt avgjørende for å kunne si noe sikkert om klimaendringer.

– Dette er en av de fire lengste seriene med målinger i Europa og blant de aller eldste i verden. Selv amerikanerne er veldig misunnelige på oss som har denne lange serien, sier Jan Erik Stiansen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

I tillegg har prosjektet bidratt med viktig informasjon også på det opprinnelig tiltenkte området.

– Vi har blant annet funnet ut at torsken sjelden har gode kull i kalde år og sjelden dårlige kull i varme år, sier Stiansen.

Vanlige folk

I tillegg til å være en av verdens lengste serier med målinger er det noe annet som gjør den norske innsamlingen spesiell.

– Ute i verden er det vanligvis forskningsfartøy som gjør målingene. Her i Norge er det helt vanlige folk som går ut i sine egne båter og gjør målingene for oss. Ikke bare det, men disse oppgavene går ofte i arv, sier Stiansen i Havforskningsinstituttet.

Stasjonen i Eggum, som er bemannet av Bård Børresen, er også i ferd med å bli en «familiebedrift».

– Han får hjelp av sønnene sine. Han fortalte at han nylig lot dem dra ut og ta måling på egen hånd, sier Stiansen.

Endelig gjort stas på

På Havforskningsinstituttet har de nå for første gang samlet alle åtte vannmålerne. Det har blitt gjort stas på dem og de har fått se hvordan dataene de har samlet i alle disse årene blir brukt.

– Vi har samlet alle sammen her i Bergen. De har blitt tatt med rundt på Havforskningsinstituttet og fått se hvordan vi bruker disse dataene. De har også fått lunsj og middag på Bryggen i Bergen, forteller Maria Hauge ved Havforskningsinstituttet.

På Havforskningsinstituttets hjemmesider kan du selv se resultatene fra de forskjellige målestasjonene: