Også svenskene synder mot Nobel

Svenske medier har igjen plukket opp kritikken mot den norske Nobelkomiteen, for at den går utover mandatet som ligger i Nobels testamente.

Nå er det det juristen Henning Isoz, som var med og forfattet den svenske stiftelsesloven i 1996, som mener at styret i den svenske Nobelstiftelsen må godkjenne de utplukkede vinnerne i de ulike nobelkategoriene fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred.

Isoz mener styret i stiftelsen har plikt til å kontrollere at vinnerne er i overensstemmelse med kriteriene i Nobels testamente.

• Les: Ny svensk lov kan gje Nobel-utdelinga til Sverige

Hensikten er å holde den norske nobelkomiteen i øra. Komiteen beskyldes for å ha forlatt intensjonene i Nobels testamente når de plukker ut hvem som skal få verdens mest prestisjefulle fredspris.

• Les: Sverige gransker Nobelkomiteen
• Les: Nobelkritiker fornøyd med gransking

I Nobels testamente heter det:

Kritikere hevder at svært mange fredspriser, spesielt i nyere tid, ikke er i overenstemmelse med verken ordlyden eller intensjonen.

Men det er ikke bare den norske Nobelkomiteen som har fjernet seg fra den direkte tolkningen.

Også det svenske Akademiet, som står for utdelingen av Nobels litteraturpris, har «modernisert» seg.

• Bakgrunn: Nobel valgte Norge til fredsprisen

I likhet med fredsprisen regnes litteraturprisen som den ultimate heder for den utvalgte på feltet.

Om litteraturprisen står det i testamentet:

Trenger ny tolkning

– Formuleringen i testamentet viser til et foreldet litteratursyn. Det er en snever betegnelse, som det ville være rart å dele ut prisen etter i dag, sier kulturjournalist hos NRK, Marta Norheim.

Hun mener at litteraturprisen de første årene ble utdelt etter Nobels formulering. Men etter andre verdenskrig ser man at komiteen beveger seg bort fra det Nobel beskriver som «idealisk riktning».

Norheim nevner blant annet Albert Camus fra Frankrike, som vant prisen i 1957 og spanske Camilo José Cela som fik prisen i 1989 som eksempler på forfattere som ikke helt passer inn i Nobels definisjon.

– Med Cela i 1989, kan man si at vi definitivt har sluttet å dele ut pris til idealistisk litteratur, sier Norheim.

Hun trekker spesielt fram Cela og østerrikske Elfriede Jelinek, som mottok prisen i 2004, som forfattere som klart bryter med Nobels formulering i testamentet.

Vinnere av Nobels litteraturpris siden 1989:
(Artikkelen fortsetter under tabellen.)

Bjørnson foran Ibsen

Med idealistisk retning menes litteratur som formidler positive verdier. Det er bøker som får leseren til å ønske å handle i takt med budskapet, ifølge NRKs litteraturanmelder.

– Det kan være en av grunnene til at Bjørnstjerne Bjørnson fikk prisen, men ikke Henrik Ibsen.

– I ettertid er det enighet om at Ibsen var en større forfatter, sier Norheim.

Foruten Bjørnson, som ble tildelt prisen i 1903, har to andre nordmenn også mottatt den, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928.

Litteratur i utvikling

Forfatter og forlegger Halfdan Freihow mener det er naturlig at tildelingene endrer seg i takt med tiden.

– Hvordan man skal tolke formuleringen til Nobel avhenger av hva man definerer som «idealistisk retning». I motsetning til fredsprisen er det mer åpent for tolkning her, sier Freihow.

Han mener at vi i dag forbinder begrepet idealistisk litteratur med noe naivt og politisert, og at det ikke er en litteratur som settes høyt.

– Skulle man holdt seg til den tolkningen som ble brukt rundt 1900, ville litteraturprisens historie sett veldig annerledes ut. Tomas Tranströmer som vant prisen i fjor, kan jo ikke akkurat sammenlignes med Bjørnson, sier Freihow.

Han tror ikke at snevre tolkninger av prisens statutter vil hjelpe, siden det ville utelukke mye litteratur.

– Litteratur er ikke bare litteratur. Det kommer stadig nye stemmer og formspråk.