— Er du villig til å dø i dag?

—Alle som skal ut på skitur i bratt terreng bør stille seg et spørsmål om morgenen før de går ut: «er jeg villig til å dø i dag?»

Mads Gilbert tar en liten pause. Som anestesilege ved luftambulansetjenesten på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har han vært med på mange rednings- og leteaksjoner etter personer tatt av snøskred.

— Tenk på dem du etterlater: familie, barn og venner? Om du ikke er villig til å dø, må du planlegge turen din slik at du unngår områder hvor det er fare for snøskred. Les snøskredvarselet og ikke legg ut på tur i terreng som er brattere enn 30 grader om det er snøskredfare, sier han.

Dramatiske redninger

På vei til et skadested er det sjelden han og kollegene i ambulansehelikopteret vet hva som møter dem. Noen ganger er ulykken katastrofal, som i Vassdalen i 1986, hvor 16 personer omkom. Mads Gilbert var på jobb i kjempeskredet, og ulykken har brent seg fast i hukommelsen.

— Minuttene teller. Ved de fleste skredulykker er det de som klarer å redde seg selv eller berges av sine turkamerater som overlever. Hvis du blir helt begravd i et snøskred, er utgraving i løpet av de første ti minuttene helt avgjørende for overlevelse — men selv dét garanterer ikke at du ikke blir slått ihjel eller kvalt i skredet, sier Gilbert.

Men selv om både varslingssystemene, søkeutstyret og responstiden er langt bedre i dag enn det var i 1986, er det likevel stadig flere som mister livet i skredulykker i vinterfjellet, viser statistikk fra Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Flere omkommer i snøskred

Skredekspert Kjetil Brattlien ved NGI har gått gjennom alle skredulykker med omkomne i Norge siden 1975. Han forteller om en markant økning i antallet skredofre de siste årene.

— Det skyldes hovedsaklig at friluftslivet har endret seg. Stadig flere velger å oppsøke bratt og skredfarlig terreng når de skal ut, sier han, og har en klar anbefaling:

— De aller fleste av oss har størst skiglede og turglede i terreng som er slakere enn 30 grader. Der er vi nesten alltid trygge for skred: det morsomste terrenget er altså også det tryggeste, sier han.

Utviklingen hittil i år er imidlertid gledelig — i alle fall for skiløpere.

— Ingen skiløpere er tatt av snøskred hittil i år, fortalte Jon Halvorsen i Norsk Folkehjelp til NRKs morgensending fredag denne uken.

Han la imidlertid til at de ikke visste hva som var årsaken til dette. Tidligere i år omkom imidlertid to mennesker på Svalbard, da flere hus ble tatt av skredmassene.

Flott utstyr er ikke nok

Mads Gilbert synes folk flest er flinke, men ser likevel det han mener er en skummel trend:

— Jeg er selv en lidenskapelig skikjører, og vil ikke være noen mørkemann som sier «sitt hjemme». Men jeg tror man hadde større respekt for naturen før: da ventet man til skredene var gått, og til mørketiden var over før man gikk på toppene. Med alle de rasene vi har hatt de siste årene, og de livene som er gått tapt, må vi sette alt inn på å velge trygt terreng når vi legger ut på tur!, sier Gilbert.

Konsekvensene av et snøskred kan bli store — ikke bare for den eller de som utløser det, men også andre mennesker som er i nærheten.

Blir man helt begravd i et snøskred er sjansen for å overleve svært liten.

Ofte tar det for lang tid før redningsmannskaper med utstyr og trening rekker å komme frem.

— Det fokuseres mye på utstyr som skredsøker og skredsekker, og vi ser bilder av helikoptre, snøscootere og hjelpemannskap: det skaper et inntrykk av at det er hjelp å få, overalt og til alle døgnets tider. Slik er det dessverre ikke. For helt begravde snøskredofre kommer redningen for sent, sier Gilbert.

Hva skal du gjøre om skredet går?

Gilbert er aller mest opptatt av forebygging: å unngå å bli tatt av skred gjennom gode turforberedelser og kloke veivalg. Men om ulykken først er ute har han og andre fagfolk klare anbefalinger til hva man bør gjøre.

— Alle som går i fjellet bør ha med seg klær og utstyr for å klare seg en natt ute, uansett. Helst bør man være utstyrt for å være med på en redningsaksjon om noe skulle skje, sier han.

Skulle du komme ut for noe, eller se et ras, er det aller viktigste du gjør å melde i fra.

— Ring et nødnummer snarest, enten 113, 112 eller 110 — det er ikke så nøye, det viktigste er at nødetatene får vite hva som har skjedd og hvor dere er, sier Gilbert.

Er det flere på stedet er det også viktig å fordele ansvar, og bli enige om hvem som gjør hva. Det gjelder å finne den eller de skredtatte så fort som mulig.

— Tenk alltid på egen sikkerhet først. Finn og grav frem alle som ikke kommer seg løs selv, og få dem til et trygt sted. Søk systematisk etter dem som kan være helt begravet av snømassene. Se etter spor, votter, skistaver og annet som kan indikere at noen ligger begravet. Tenk hvor de kan ha gått, og hvor snøen kan ha tatt dem med seg, sier Gilbert.

Effektiv førstehjelp

For dem som er begravet av snømasser er tiden kritisk, både på grunn av oksygenmangel og de store kreftene i snøen.

— Hvis personen har vært helt begravd, starter man hjerte-lungeredning om personen ikke reagerer på tiltale og ikke puster normalt. Rekkefølgen er 30 brystkompresjoner fulgt av to munn-til-munn-innblåsinger. Finn et sikkert sted, jobb på skift og hold på til AMK eller profesjonelt helsepersonell gir beskjed om å avslutte, sier Gilbert.

Men kreftene i snøen kan ikke bare begrave, de kan også knuse og rive. Ytre- og indre blødninger og brudd er vanlige skader i et snøskred. Skadene kan være dødelige.

— Man blør mer når man er kald enn når man er varm. Derfor er det viktig å holde de overlevende varme. Altså: frie luftveier, hold varmen og stopp synlige blødninger. De som har overlevd og ikke er skadet må også holde varmen, holde motet oppe, ta vare på hverandre og finne et trygt sted til hjelpen kommer, sier Gilbert.

— Skredet vil alltid lure deg

Men all verdens førstehjelp, redningsutstyr, helikoptre og store redningsoperasjoner er overflødig om vi kan unngå å bli tatt av skred, mener Gilbert.

— At man er veltrent, går på flotte ski, har med seg både skredsekk og skredsøker hjelper dessverre ikke: skredet vil alltid lure deg. Vi har sett skred i Troms som går på steder vi ikke hadde drømt om at det skulle gå skred, og vi ser at det går skred i kjente og kjære turområder, sier Gilbert.

— Det å bli tatt av et skred er som å bli truffet av et tog på flere tusen tonn i hundre kilometer i timen, sier han.

— Hvis du ikke liker å bli truffet av toget, leker du heller ikke på skinnegangen. Planlegg turen godt, og hold deg unna skredfarlige områder, sier Gilbert.