Riksadvokaten reagerer på politisommel i barnevoldssak: – Skal ikke skje

NRK har fortalt historien om «Kim» som i 2011 ble siktet av politiet for grov mishandling av sin fire måneder gamle sønn.

Det tok tre år før han ble renvasket politiet. Saken mot ham ble henlagt som intet straffbart forhold.

Først etter nesten fem år ble moren dømt i lagmannsretten for å ha mishandlet deres baby gjentatte ganger. Hun hevdet sin uskyld, men ble dømt til ett års fengsel for blant annet å ha filleristet spedbarnet. Av hensyn til barnet, har NRK har valgt å anonymisere både «Kim» og moren.

Politiet får nå kraftig kritikk. Flere mener at etterforskningen tok altfor lang tid – noe som førte til store konsekvenser for de involverte.

– En stor tragedie

– Det er en dyp og stor tragedie. Det er helt unødvendig å måtte bruke så lang tid, sier advokat Finn Ove Smith til NRK.

Smith er advokaten til «Kim» og han mener politiet ikke arbeidet hurtig nok, slik at sønnen kunne ha kommet hjem til faren sin.

– Vi hadde utallige purringer til politiet for å få en avgjørelse på påtalespørsmålet hva gjaldt farens stilling i saken, sier advokaten.

«Kim» mener det er helt uforståelig at politiet måtte bruke flere år på å sjekke ham ut av saken, når han allerede fra starten kunne legge frem dokumentasjon på at han var bortreist da mishandlingen skal ha skjedd.

Mens etterforskningen pågikk, fikk han besøksforbud. Årene gikk og sønnen vokste opp i et fosterhjem.

– Alt hadde vært annerledes om politiet hadde vært raskere. Jeg mistet sønnen min på grunn av dette, sier «Kim» fortvilet til NRK.

Måtte gi slipp på sønnen

Først da politiet var helt ferdig med etterforskningen, fikk «Kim» tilbake foreldreansvaret.

Men sønnen hadde da rukket å bli nesten fire år gammel – og han kjente ikke igjen sin biologiske far. Tilknytningen til fosterforeldrene hadde blitt for sterk. «Kim» valgte derfor å gi slipp på sønnen, og gi fra seg omsorgen.

– Jeg klarte ikke å få det til. Selv om jeg ville hatt ham her i dag, er det en trøst å vite at han har det bra, sier «Kim».

Advokat Smith vil berømme sin klient, som han påpeker ikke har gjort noe galt i denne saken.

– Han hadde et sterkt ønske om å bli gjenforent med sin sønn, og han ventet i mange år på å få omsorgen for gutten tilbake. Når det viser seg at sønnen har så sterk tilknytning til fosterforeldrene, tar han hensyn til sitt eget barns beste, sier Smith og fortsetter:

– Det vitner om en far med stor empatisk forståelse og innlevelse i barnet sitt.

Fikk 70.000 i erstatning

«Kim» søkte om én million kroner i oppreisning fra Statens sivilrettsforvaltning, et organ som avgjør krav om erstatning etter strafforfølgning fra staten.

Også de peker i sin avgjørelse på at etterforskningen dro unødvendig ut i tid:

Politiet og statsadvokaten mottok først kravet om erstatning fra «Kim». Selv om beløpet var høyt, var de enige i erstatningskravet, får NRK opplyst.

Likevel ble han tilkjent en oppreisning på kun 70.000 kroner av Statens sivilrettsforvaltning i 2016 – fem år etter at han ble siktet av politiet for å ha mishandlet sin fire måneder gamle baby:

Riksadvokaten: Skal ikke skje

Førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes, mener politiet må bli bedre i barnevoldssaker. Han reagerer på tidsbruken i denne saken.

– Det er fordi det er en belastning for alle involverte. Både ofre og de som er mistenkt, siktet eller tiltalt, sier Soknes til NRK.

Han uttaler seg på vegne av Riksadvokaten som har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i Norge.

– Hva tenker du om denne konkrete saken, hvor en far har mistet omsorgen for sønnen sin på grunn av at politietterforskningen tok over tre år?

– NRK har satt søkelys på et viktig tema. Vi vil på et generelt grunnlag si at passivitet og liggetid ikke skal skje. Når det får slike konsekvenser så er det et tydelig eksempel på at man må jobbe så raskt det går an uten at det går ut over kvaliteten. Dette berører mange. Jeg tror det er viktig at vi blir bevisstgjort konsekvensene, sier Soknes.

– Vi må bli enda bedre. Det er ikke noen i politi- og påtalemyndighet som må være i tvil om at disse sakene har høy prioritet.

– Den verste tida i livet mitt

Moren ble dømt til fengsel i både tingretten og lagmannsretten. Hun mener hun er uskyldig dømt.

– Jeg er beskyldt for noe jeg aldri har gjort, og aldri verden ville funnet på å gjøre med sønnen. Han er det mest dyrebare i livet mitt. Dette har vært den verste tida i livet mitt, sier moren til NRK.

Hun måtte sone ett år i fengsel.

– Jeg synes det er feil at det gikk så lang tid. Fra jeg ble pågrepet til jeg ble dømt, gikk det nesten fem år, sier moren.

I dommen fra lagmannsretten understreker retten at politiets tidsbruk i denne saken er høyst kritikkverdig:

Politiet innrømmer lang tidsbruk

– I utgangspunktet er det en svært lang tid å bruke på etterforskning i en veldig alvorlig sak, sier påtaleleder Johan Martin Welhaven til NRK.

Han har selv ikke jobbet med denne konkrete saken, men forklarer at det er svært viktig at alvorlige voldssaker mot forsvarsløse barn blir etterforsket grundig av politiet.

I denne saken var det flere årsaker til at det tok tre år før faren ble renvasket, sier Welhaven.

– Hovedgrunnen var at det tok svært lang tid å få erklæringene fra de sakkyndige på plass.

Han opplyser at en av de sakkyndige også skulle brukes i etterforskningen av massedrapene på Utøya i 2011.

– Men burde ikke politiet ha forstått at dette kunne føre til forsinkelse, og oppnevnt en ny sakkyndig?

– Nå har det vært andre sakkyndige i saken også. Men det er svært viktig at den sakkyndige som starter med sitt arbeid i initialfasen også sluttfører det, for å forstå bevisene riktig, sier Welhaven.

Mener politiet prioriterte saken

– Lagmannsretten mener saken ikke ble tilstrekkelig prioritert av politiet. Stemmer det?

– Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå at dette har vært en belastning, og at tidsbruken er et faktum. Men det er ikke dermed sagt at politiet ikke har prioritert saken, jeg synes heller det motsatte. Det ble brukt betydelige ressurser for å få avklart hva som hadde skjedd. Det klarte vi, sier Welhaven.

– Faren sier at alt hadde stilt seg annerledes om politiet hadde vært raskere – at sønnen kunne bodd hos ham nå. Hva tenker du om det?

– Det vi selvfølgelig kan beklage, er at det tok svært lang tid. Men vi kan vanskelig se at vi kunne unngått det, i og med at det var flere faktorer som slo inn.

– Vurderte politiet å henlegge saken mot far på et tidligere tidspunkt, siden faren la fram dokumentasjon på at han hadde vært på jobb og jobbreise i tidsrommene da sønnen skal ha blitt skadet?

– Ja, det legger jeg til grunn. Når flere personer er mistenkt i en straffesak er det naturlig at man etterforsker parallelt, og at de påtalemessige beslutningene tas når etterforskningen er ferdig. Hvis det er et veldig klart bilde – nå svarer jeg generelt – at en mistenkt overhodet ikke har noe med en sak å gjøre, vil selvfølgelig en henleggelse kunne skje tidligere, sier Welhaven.

– Kan konkludere på feil grunnlag

Advokat Finn Ove Smith mener det er helt avgjørende at politiet arbeider raskt i barnevoldssaker, slik at barnevernstjenesten har et mest riktig grunnlag når de avgjør hva som er barnas beste.

Men advokaten opplever ofte at denne typen saker drar ut i tid.

– Det ser man ganske ofte dessverre. Det er et tosporet system. Man er ofte avhengig av straffesaken for å si noe om barnevernssaken, sier Smith.

Siden «Kim» hadde status som siktet i tre år, ble denne siktelsen utgangspunktet for barnevernets avgjørelse om omsorgsovertakelse for sønnen.

– Ofte blir det i barnevernssaken konkludert på et feilaktig grunnlag som baserer seg på særlig tidlig etterforskningsfase, hvor det bare er antagelser fra politiets side. Det er veldig uheldig, for det kan man trekke med seg veldig lenge, sier Smith.

Barnevernsledelsen vil ikke kommentere

– Var det dialog mellom barnevernet og politiet i denne saken?

– Jeg har ikke detaljinformasjon om denne saken her jeg står nå, men generelt er det jevnlig dialog mellom politiet og barnevernet underveis i slike saker, sier påtaleleder Johan Martin Welhaven.

NRK har vært i kontakt med barnevernsledelsen i den aktuelle kommunen. De ønsker ikke å kommentere enkeltsaker i barnevernstjenesten.

– Vi har i dag et godt samarbeid med både politiet og aktuelle advokater som representerer ulike familier, skriver virksomhetslederen for barnevernstjenesten i en e-post til NRK.