Hopp til innhold

Russiske myndigheter nedlegger urfolksorganisasjon

Justisdepartementet i Russland har beordret at urfolksorganisasjonen RAIPON må opphøre sin virksomhet. – Menneskerettighetsbrudd, mener Aili Keskitalo.

Reinsdyr, Naryan-Mar

URFOLK UNDER PRESS: Situasjonen for urfolk her i Naryan-Mar og andre steder i Russland er dramatisk.

Foto: STAFF / Reuters

Leder for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen

Rune Rafaelsen.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Vi vil være lei oss for et opphør i RAIPONs virksomhet, sier lederen av Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen.

Offisiell avtale

Justisdepartementet i Russland har beordret at paraplyorganisasjonen for urfolk på russisk side - RAIPON - «Russian Association of Indigenous Peoples of the North» må opphøre sin virksomhet.

Det melder nettsiden Barents Observer som drives av Barentsekretariatet.

Barentsekretariatet, som drives med midler fra Utenriksdepartementet, underskrev i fjor en offisiell samarbeidsavtale med RAIPON på Norges ambassade i Moskva.

RAIPON har også et samarbeid med Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord.

Bilde

Anja Salo.

Foto: Barents Observer
Alvorlige konsekvenser

Den russiske foreningen for urfolk i nord, Sibir og Det fjerne østen er under økende press etter den føderale justisdepartementet har uttalt at vedtektene i organisasjonen er ikke i tråd med føderal lov.

Følgelig mener departemenet at organisasjonen må opphøre sin virksomhet, ifølge det russiske nyhetsbyrået Agency of social information.

– Hvis RAIPON som organisasjon må opphøre sin virksomhet vil det ha alvorlige konsekvenser for urfolk i Barentsregionen, sier Anja Salo, urfolksrådgiver i Barentssekretariatet.

Gjentatte forsøk

Hun viser til at RAIPON representerer både nenetser, vepser og samer på russisk side i viktige forum som Arktisk råd og FN.

RAIPON har gjort gjentatte forsøk på tilpasse statuttene til departementets retningslinjer, men endringene skal angivelig ikke ha vært tilstrekkelig godkjent av medlemsorganisasjonene. RAIPON har også gått til retten, men lidd nederlag.

Menneskerettighetsbrudd

Bilde

Aili Keskitalo.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Aili Keskitalo, medlem av Barents regionråd, definerer hendelsen som brudd på menneskerettighetene.

– Retten til å organisere og ytre seg er grunnleggende menneskerettigheter. Når man blir forhindret fra arbeidet når det i våre øyne ikke finnes god nok grunn til det, er det i våre øyne menneskerettighetsbrudd, sier Keskitalo til NRK.

– Dette har selvfølgelig store konsekvenser for RAIPONs mulighet til å jobbe og deres mulighet for å delta på internasjonale møter, sier Aili Keskitalo.

Putin strammer grepet

Hun vil nå rådslå med urfolkspartnere på russisk side for å finne ut av hvordan man skal jobbe videre uten slike forhold.

– Vi har fått signaler fra våre russiske samarbeidspartnere tidligere om at situasjonen for all slags samfunnsdebatt- og kritikk i landet er tøffere enn tidligere. Det virker som at Putin har strammet grepet i Russland, og dette er kanskje del av en slik innstramming, sier Keskitalo.

– Vi har fått signaler om at noen urfolksrepresentanter har følt situasjonen såpass ubehagelig og utrygg at de har valgt å forlate Russland i hvert fall midlertidig. Det som har skjedd nå viser at de har antakeligvis har hatt rett i at russiske myndigheter har en ny linje.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK