Hopp til innhold

Organisasjoner knebles av ny lov

En ny kontroversiell russisk lov kan gjøre det vanskelig for urfolksorganisasjoner som RAIPON og Samerådets russiske delegasjon å drive med internasjonalt samarbeid.

Russiske urfolk, nenetsere

Illustrasjonsbilde av nenetsere i Naryan-Mar som reparerer en slede.

Foto: STAFF / Reuters

Dmitry Berezhkov

Visepresident i RAIPON, Dmitry Berezhkov.

Foto: RAIPON

– Dette er en forferdelig lov, sier Dmitry Berezhkov, visepresident i urfolksorganisasjonen «Russian Association of Indigenous Peoples of the North» (RAIPON).

Han reagerer på at den russiske nasjonalforsamlingen på fredag vedtok en ny kontroversiell lov, som stempler alle uavhengige organisasjoner som utenlandske agenter dersom de får pengestøtte fra utlandet.

Både EU og USA fordømmer loven, som ble vedtatt av underhuset
Dumaen med overveldende flertall fredag, melder Nynorsk pressekontor.

Kan ramme urfolkssamarbeid

Organisasjonen for små urfolk i nordområdene, Sibir og det russiske fjerne østen, «Russian Association of Indigenous Peoples of the North» (RAIPON), får økonomisk støtte fra de nordiske landene til dekning av utgifter i forbindelse med samarbeidsprosjekter og deltagelse i store internasjonale konferanser. Også Samerådets russiske delegasjon får støtte fra Nordisk ministerråd til dekning av utgifter.

Putin

Russlands president Vladimir Putin.

Foto: EDGARD GARRIDO / Reuters

RAIPON er permanent medlem i Arktisk Råd, og samarbeider med «Inuit Circumpolar Council» og Samerådet. Den nye loven vil etter alt å dømme tre i kraft til høsten.

– Det er først når loven trer i kraft at vi kan se hvordan den kommer til å ramme oss. Tidligere erfaringer viser imidlertid at ikke-regjerende organisasjoner som RAIPON og urfolksorganisasjoner i Russland vil få det veldig hardt. Loven vil gjøre det enklere for myndighetene å undertrykke slike organisasjoner og for oss vil det bli vanskeligere å drive med internasjonalt samarbeid, forklarer Berezhkov.

Berezhkov sier at det største problemet med en slik lov er hvordan den til enhver tid skal tolkes.

– Vil kneble opposisjonen

Kritikere frykter at president Vladimir Putin skal bruke loven til å kneble opposisjonen.

Framtidige brudd på loven kan medføre både store bøter og fengselsstraffer.

Kritikerne argumenterer med at begrepet utanlandske agenter innebærer spionasje til fordel for en fremmed makt, og at når begrepet nå blir brukt mot russiske uavhengige organisasjoner, vil det virke ødeleggende for blant annet menneskeretts- og
miljøvernorganisasjonar som jobber i Russland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nenets-lavvu, russiske urfolk

Tradisjonell nenetsisk bosetning på tundraen.

Foto: STAFF / Reuters

– Loven vil gi politiet, etterretningsvesenet og lignende mulighet til å bruke loven akkurat som det skulle passe dem. Denne uklarheten om lovanvendelsen er hovedproblemet med en slik lov, påpeker Dmitry Berezhkov.

RAIPON ble stiftet i 1990, da Sovjetunionen brøt sammen. Etniske grupper som er organisert i RAIPON er samer, khantier, mansier, nenetsere, enetsere, nganasanaser, selkuparer, evenkarer, evenarer, negidalarer, ultsjarer, orokarer, orotsjarer, udegejarer, aleuter, inuitter, tsjuktsjarer, korjaker, itelmenarer, kerekarer, dolganarer, tofalararer, sjorarer, teleuter, tuvinarer, ketarer, nivkharer, jukagirarer, tazyer og tsjuvanarer.

Hjemmesiden til RAIPON

RAIPON er en paraplyorganisasjon for en rekke små urfolk i Russland.

Foto: Skjermdump / NRK

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK