Kraftig økning i «grønne drap» - over 100 miljøaktivister drept i fjor

Mens Rio+20-toppmøtet pågikk i Rio de Janeiro denne uken kom dystre tall fra den London-baserte organisasjonen Global Witness.

Over 700 miljøaktivister er drept rundt om i verden det siste tiåret.

De to siste årene er det mest brutale så langt; i 2010 ble 96 miljøvernaktivister drept og i 2011 ble 106 miljøvernaktivister drept.

• Les hele rapporten fra Global Witness i pdf-format her (ekstern lenke)

Seks skjebner

Drapene har skjedd i minst 34 land, viser en gjennomgang gjort av nyhetsbyrået Ap.

Seks av miljøaktivistene som er drept siden mai i fjor:

Nisio Gomes var sjef for en brasiliansk stamme som kjempet for å beskytte sitt landområde mot store kvegeiere. Maskerte menn skjøt ham ned i november i fjor. Liket hans ble slengt på lasteplanet til en pickup-truck, og er ikke sett siden.

Chut Wutty var en av de få gjenværende miljøaktivistene i Kambodsja som var modig nok til å kjempe mot den massive ulovlige hogsten av de verdifulle tropiske tresortene i landet. Han ble skutt og drept av en militærpolitimann i april i år mens han etterforsket et hogstfelt i en landets siste store skogsområder.

Thongnak Sawekchind ledet innbyggere i flere landsbyer i Thailand i demonstrasjoner mot luftforurensning av støv og gasser fra kull-lagre og fabrikker. Han ble truffet av ni kuler, drept av en mann på motorsykkel utenfor sitt hjem i Samut Sakhon-provinsen 28. juli 2011.

Den italienske katolske presten Fausto Tentorio hadde arbeidet på Filippinene i 32 år, og var aktiv i arbeidet for å beskytte urbefolkningen mot mektige gruveinteresser. Han ble drept i oktober 2011, og ble etter eget ønske begravet i en kiste laget av et mahognitre han selv hadde plantet i 1980-årene.

Ekteparet Maria do Espirito Santo og Jose Claudio Ribeiro da Silva (han var kjent under tilnavnet Zé Cláudio), arbeidet i en årrekke for å redde regnskogen i Brasil. De rapporterte om ulovlig hogst og mottok en rekke dødstrusler. 24. mai 2011 ble de to skutt og drept i et bakhold, nær deres hjem i det nordlige Brasil.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eiendomsretten til jord

Eiendomsretten til jord, og ønsket om å beskytte urfolk mot moderne forretningsinteressert er gjennomgående for de som er blitt drept.

Gruvevirksomhet, industrielt landbruk, tømmerhogst. treplantasjer, vannkraftdemninger, byutvikling og krypskyting er de hyppigst forekommende forretningsinteressene i drapssakene.

Julian Newman i den London-baserte organisasjonen Environmental Investigation Agency tror det vil bli flere drap, fordi et av de viktigste konflikttemaene – retten til jord – setter kraftige følelser i sving.

– For mennesker som beskytter jorden sin, skogene sine, er det veldig personlig. De lider når blir konfrontert med sterke krefter som har beskyttelse, enten det er politiet i Indonesia eller bøller i Kina, sier Newman.

Brasil klart farligst

Over halvparten av alle mordene, 365 av 711, har funnet sted i Brasil.

I tillegg kommer rundt en fjerdedel av drapene som har skjedd i Peru og Columbia, mens rundt 50 miljøaktivister er drept i Filippinene.

De fire landene med flest drap har alle harde konflikter mellom urbefolkninger og mektige forretningsinteresser om eiendomsretten til land.

• Les også: Urfolk utsatt for etnisk renskning
• Les også: Har mistet flere familiemedlemmer i kampen for eget land –

Det er et velkjent paradoks at mange av verdens fattigste land er hjemsted til ressursene som driver verdensøkonomien. Nå som kampen for å sikre seg adgangen til disse ressursene blir mer intens, er det fattige mennesker og aktivister som stadig oftere finner seg i ildlinjen, skriver Global Witness.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

– Lett å få noen drept

Målrettede attentater, forsvinninger etterfulgt av funn av lik, dødsfall i politiets eller militærets varetekt, eller dødsfall i sammenstøt med sikkerhetsstyrker er noen av drapsårsakene som rapporteres.

Drapsmennene er ofte militære, politifolk eller private sikkerhetsvakter som handler på vegne av forretningsinteresser eller regjeringer. Troverdige etterforskninger er en sjeldenhet, domfellelser er enda sjeldnere.

– Det er lett å få noen drept i noen av disse landene. Kutt hodet av lederen av en bevegelse og bestikk alle andre, der er vanlig prosedyre, sier nestlederen av menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch i Asia, Phil Robertson til nyhetsbyrået Ap.

Nå sier miljøgrupper at det er på tide å bygge opp en internasjonal database over vold mot miljøaktivister for å skape mer oppmerksomhet rundt sakene.

– Politiske aktivister har vanligvis internasjonale kontakter, mens miljøaktivister er ofte lærere, lokale leder og landsbybeboere, så de har en lav profil, sier lederen for Asia-avdelingen av Front Line Defenders, Pokpong Lawansiri.