– Grunn til optimisme

– Språk er en menneskerettighet, fastslo visepresident Gulnara Isakova i FNs menneskerettighetsråd da hun åpnet en egen paneldebatt om urfolksspråk i Geneve tirsdag ettermiddag.

Hun oppfordret så de 47 medlemsstatene til å diskutere løsninger for hvordan man best kan bevare verdens mange utrydningstruede minoritetsspråk.

Holdningskampanje om samene

James Anaya er FNs spesialrapportør for urfolkssaker. I dag la han frem rapporten om samenes levekår for FNs menneskerettighetsråd , og diskusjonen om rapporten vil fortsette i morgen ettermiddag. Anaya satt i ettermiddag i panelet som skulle diskutere situasjonen for urfolksspråk.

Han viste til samene under sitt innlegg i dag.

– Utviklingen som vi har sett blant det samiske folket er lovende. I Norge er regjeringen i gang med en handlingsplan for å styrke det samiske språket og Sametinget jobber for å styrke rekrutteringen av samiske lærere med et eget drømmejobb-prosjekt.

• Les mer: Bedre rekruttering til høgskolene

– Men også her er urfolksspråket truet. Det er et stort behov for kampanjer innad i landet for å øke bevisstheten til befolkningen hvor verdifullt det er å ta vare på språk.

– Jeg vil oppfordre alle til å fortsette med å kreve oppmerksomhet, sa FNs spesialrapportør om urfolkssaker, James Anaya.

Et verdensanliggende

Det er første gang at urfolks språk og kultur blir viet så stor plass i FNs menneskerettighetsråd. Temaet under dagens paneldebatt var hvilken rolle språk og kultur har i bevaringen av urfolks identitet og hvordan språk virker inn på urfolks helse.

Kyung-wha Kang, stedfortreder for FNs høykommisær for menneskerettigheter understreket i sitt innlegg hvor viktig bevaringen av urfolksspråk er for hele verden. Hun ba statene om politisk vilje til å løse de utfordringene som man i dag står overfor.

– Ifølge UNESCO står 43 prosent av alle verdens språk i fare for å dø ut. Majoriteten av disse er urfolksspråk. Det er en hjerteskjærende statistikk som viser at statusen til minoritetsspråkene er tragisk.

• Les mer: – Samisk vil dø ut
• Les mer: – Halvparten av verdens språk vil dø

Kyung-wha Kang sa at det er i strid med menneskerettighetene.

– Dør språket, så dør også kulturen, og det innebærer ofte brudd på menneskerettigheter. Urfolk mister muligheten til å definere hvem de er, og verden mister med det både kunnskap og kulturhistorie.

– Årsakene til at urfolksspråk dør ut er mange, men er ofte et resultat av undertrykking. Der må statene ta et ansvar, sa stedfortredende høykommisær Kyung-wha Kang.

Forventer resultater

Fra det norske Sametinget var politisk rådgiver Johan Vasara representert. Han mener at dagens paneldebatt gir grunn til optimisme.

– Det er veldig spesielt at urfolkssaker får så stor plass i en så viktig politisk arena. Nå blir det spennende å se hvilke resultater dette vil gi. Når urfolksspråk blir diskutert på et slikt nivå, vil det selvfølgelig bli fulgt opp senere i FN-systemet der man vil se tilbake for å se om statene har fulgt opp debatten i praksis.

Vasara tror at det også vil ha innvirkning på hvordan Norge vil jobbe videre politisk med samiske spørsmål.

– For Norge som nasjon er det svært viktig å følge opp de rådene som kommer fra FN. Jeg tror derfor at dette vil ha en politisk tyngde også hjemme, sier han.

Samisk rettskriving og skilt

Den norske delegasjonen viste i sitt innlegg til ulike tiltak man har gjort i Norge for å styrke det samiske språket. Et av eksemplene som ble trukket fram var blant annet samisk rettskrivingsprogram som nylig ble lansert.

– Også det samiske språket skal ha sin naturlige plass i bruken av moderne teknologi, var beskjeden fra den norske delegasjonen.

• Les også: Samisk korrekturprogram til universitetet

I tillegg ble det trukket fram at samisk er likestilt norsk som offisielt språk også i det norske lovverket og at veiskilt blir reist med både norske og samiske stedsnavn for å synliggjøre det samiske språket.

Den finske delegasjonen fortalte om et revitaliseringsprosjekt som regjeringen nå er i gang med i samarbeid med det finske Sametinget. I tillegg er de pågående forhandlingene om en felles nordisk samekonvensjon også med på å styrke det samiske språket i det lange løp.

• Les mer: Forhandlinger om nordisk samekonvensjon har startet
• Les også: Tar opp samisk selvbestemmelse

Delegasjonen fra Paraguay fortalte menneskerettighetsrådet om hvordan de som eneste land i verden har både spansk og urfolksspråket Guarani som offisielle og nasjonale språk. I Paraguay ble det også nylig opprettet en ny ministerpost som skal jobbe for å styrke urfolksspråk i landet.

Revitalisering fra urfolket selv

Alle statene som under paneldebatten tok ordet, var enige i at det er svært viktig å bevare og fremme urfolksspråk, men det var mange meninger om hvor stor rolle staten selv skulle ha i slike tiltak. Flere land inkludert Norge, ba om å høre panelets mening om hvilke tiltak som er effektive i en revitaliseringsprosess.

Professor James Anaya var klar i sin tale.

– Det er viktig å anerkjenne og støtte de revitaliseringsprosjektene som urfolk selv leder. De kjenner til egen situasjon best, men statene må være med som støttespillere ved å eksempelvis finansiere slike prosjekter. Studier har vist at effektiv opplæring for barn gjøres best ved å tilby undervisning på morsmålet deres og det å legge til rette for det er en viktig oppgave for statene.

Javier Lopez Sanchez er leder av det nasjonale instituttet for urfolksspråk i Mexico, og var i dag en av medlemmene av panelet. Som urfolksrepresentant syntes han at det var betryggende å høre at det var stor enighet blant statene om å styrke urfolksspråk.

Han oppfordret FN-systemet om å fortsette å rette fokus på temaet.

– Som organisasjon kan FN være med på å fremme flerspråklighet. Det bør ikke bare være et mål at urfolkene vil beholde sine språk, men at vi kan snakke våre urfolksspråk på verdensarenaen i likhet med engelsk og fransk, sa Sanchez.

Gjenkjennelige utfordringer

Politisk rådgiver Johan Vasara i det norske Sametinget sier at det er svært interessant å lære om hvilke utfordringer og erfaringer man har i andre land over hele verden når det gjelder urfolksspråk.

– I Australia har man også språksentre for urfolksspråk slik som vi har i Norge. Det er underlig at man i de andre urfolksspråkene har mange av de samme utfordringene som oss i det samiske samfunnet.